Glansbildet av norsk kriminalomsorg slår sprekker etter stadige varslinger om kritiske og livstruende forhold i fengslene

– Verden har fått malt et glansbilde av norske fengsler, og da Halden fengsel åpnet i 2010 ble det beskrevet som et flaggskip i moderne kriminalomsorg, innledet Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen da Advokatforeningen inviterte til panelsamtale under Arendalsuka.

Etter glansbildet fulgte paradokset:

– De siste ti årene har både Sivilombudet, Europarådet og FN flere ganger påpekt den tilstedeværende risikoen for alvorlige menneskerettsbrudd i norske fengsler. Senest i en rapport fra juni 2023 varslet Sivilombudet om kritiske og livstruende forhold i kriminalomsorgen: Nakenvisitasjon, beltelegging, isolasjon, selvskading og selvdrap.

– Norge hadde verdens beste fengsler, men hva skjedde, spurte Jacobsen.

– Mangler reelle muligheter for rehabilitering

I panelet satt Nina fra Røverradion, assisterende direktør i Kriminalomsorgen, Jan-Erik Sandlie og leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase. Alle var enige om at budsjettkuttene har fått alvorlige konsekvenser for norske innsatte.

– Jeg har tidligere sonet i Sverige, og der fikk vi tilbud både om rusmestring, sinnemestring, konflikthåndtering og en rekke andre programmer under straffegjennomføringen. Realitetssjekken var hard da jeg kom til Norge, og jeg fikk sjokk over mangelen på reelle muligheter for rehabilitering og personlig forandring, fortalte Nina.

– Vi er ikke så ille som USA, men i realiteten har vi nærmet oss, innvendte Aase.

Han mener de innsatte i større grad blir oppbevart enn de blir rehabilitert.

– De ansatte er profesjonelle og flinke, men det er altfor få folk på jobb. Budsjettene kuttes, og flere og flere flykter fra en etat med en krevende arbeidssituasjon, for dårlig arbeidsmiljø og for få ansatte. Betjentene melder også om at de ikke får anledning til å bruke den kompetansen de har, blant annet fordi den lave bemanningen gjør at de innsatte må tilbringe mer tid på cella. Vi har ambisjoner om rehabilitering, men vi har ikke nok folk til å gjøre jobben som kreves, forklarte Aase.

– Kan ikke låse døra og kaste nøkkelen

Også Sandlie ønsker seg mer tid med utlåsning for de innsatte, men uten midler er det vanskelig å gjennomføre.

– Bare i år har vi for eksempel brukt 170 millioner kroner på strøm i norske fengsler, så da sier det seg selv at noe må nedprioriteres. Når budsjettet er trangt er det typisk programtilbudene som går først, påpekte han.

Nina er en av de som har følt konsekvensene av disse nedskjæringene på kroppen.

– Når du sitter innelåst store deler av døgnet og mister programtilbudene og muligheten for arbeid og produktivitet, så mister du også muligheten for å bidra med noe i samfunnet. Man skal ikke undervurdere betydningen av å føle at man gjør noe som har en verdi. Vi skal alle tilbake til samfunnet igjen etter endt soning, og ingen blir gode naboer av at døra låses og nøkkelen kastes, understreket hun.

– Idealene må beholdes

Selv om kritikken har haglet mot den norske kriminalomsorgen, står panelet fast ved at vi ikke kan forlate de etablerte idealene om rehabilitering.

– Uten ambisjoner vil vi stagnere. Idealene er helt nødvendige for å kunne lage spennet mellom disse og virkeligheten, påpekte Sandlie.

– Så lenge vi fortsetter å holde fokus på temaet og opprettholder den offentlige diskursen om norsk kriminalomsorg, har jeg troen på at fremtiden kan se lysere ut, sa Jacobsen til Advokatbladet etter panelsamtalen.