Advarer om fallgruver ved strategiske søksmål

Under Arendalsuka i forrige uke arrangerte Advokatforeningen og Redd Barna en debatt om strategiske søksmål og menneskerettigheter.

Klimasøksmålet, glattcelle-dommen og Alta-saken er eksempler på strategiske søksmål der domstolene brukes som et strategisk verktøy og en politisk plattform.

Sammen med generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith og UiO-stipendiat Ane Sydnes Egeland, deltok Wiersholm-partner Stephan Jervell og partner i Bull, Cathrine Hambro i paneldebatten.

- Får fart på debatten

Debattleder Sara Eline Grønvold, som er spesialrådgiver i Redd Barna, spurte panelet om hvilke muligheter og fallgruver som ligger i denne typen virkemiddel.

– Jeg tror man kan få mye ut av å gå til sak hvis det er lite dynamikk i politikken. Innimellom møter man en kompakt majoritet av politikere med liten endringsvilje, og da kan et søksmål få fart på debatten. Dette er en del av demokratiet, sa Cathrine Hambro.

Hun var en av prosessfullmektigene i klimasøksmålet som Greenpeace Norge og Natur og Ungdom anla mot staten.

– Samtidig ligger fremtiden i mindretallsvotum, mente hun.

– Politikerne mister handlekraft

I tillegg til Hambros erfaring som prosessfullmektig i klimasøksmålet – et søksmål som i fjor ble sluppet inn til behandling i EMD – kunne også Merete Smith fortelle om flere suksesshistorier fra Advokatforeningen.

– I mange år opplevde vi for eksempel at vår dialog med politikerne om den utstrakte bruken av glattcelle og isolasjon ikke medførte noen praktiske endringer. Vi utarbeidet til slutt et søksmål der Advokatforeningen var partshjelper, og i dommen ble det konkludert med at isolasjonsbruken utgjorde et brudd på menneskerettighetene, fortalte Smith.

Selv om gevinsten kan være stor, er det samtidig viktig å være forsiktig og tenke nøye gjennom hvilke konsekvenser et søksmål kan få, innvendte Jervell.

At saken «dør» politisk er en av fallgruvene man må forholde seg til.

– Med en gang man flytter en sak fra politikken til domstolene, blir politikerne lite handlekraftige. Da er man ganske låst hvis man til slutt skulle ende opp med å tape saken. Det er derfor helt avgjørende at man har et langsiktig perspektiv når man vurderer å anlegge et søksmål, sa debattleder Sara Eline Grønvold.

– Organisasjonens kjepphester kan overkjøre enkeltpersoner

I likhet med at man må finne en sak som er egnet for å prøve det prinsipielle spørsmålet, må man også sørge for at klienten saken gjelder, vil tåle å gjennomgå en domstolsbehandling, supplerte Smith.

– I slike prinsipielle saker er det ikke uvanlig at aktørene kan ha litt ulike interesser. For eksempel kan det for enkeltpersonen være mest gunstig med et forlik, mens det for oss som partshjelper kan være gode muligheter for å vinne. I slike tilfeller må organisasjonen være bevisst på at ens egne kjepphester ikke skal overkjøre enkeltpersonen.

– Vår løsning har vært at foreningen alltid sørger for at klienten i slike saker har sin egen advokat, i tillegg til oss som partshjelper. Dersom vedkommende ikke har krav på fri rettshjelp, har det også hendt at vi har betalt for advokatbistanden, fortalte Smith.

Et tapt søksmål er ikke nødvendigvis et nederlag

Selv om et søksmål typisk vil generere en vinner og en taper, bør man også gjøre seg opp noen tanker om hva det faktisk vil si å «vinne» en sak, mente Hambro.

Staten ble frikjent da klimasøksmålet var oppe i Høyesterett, og saken kan umiddelbart fremstå som et rendyrket tap for Greenpeace og Natur og Ungdom. Likevel ble dommen avsagt under dissens, og klimadebatten ble satt på dagsorden.

– Det kan være flere måter å vinne en sak på, og man behøver ikke alltid vinne den fullt ut for at det skal være en seier. Det kan være like så viktig at man skaper et springbrett for nye saker og ny debatt, sa hun.

Alta-saken fra 1982 ble trukket frem som et annet eksempel.

– Reindriftssamene tapte i Høyesterett, men saken gjorde likevel noe med aktørene i rettssystemet. Samisk politikk og urfolksrettigheter ble reformert som følge av denne dommen – til tross for nederlaget i domstolene, forklarte Jervell.

– Om man ønsker å påvirke samfunnet så er man nødt til å se fremover og tenke nytt – man kan ikke alltid se seg i bakspeilet. Mange store og viktige endringer har sin opprinnelse i mindretallsvotum, understreket Hambro.