Soningsudyktige kvinner i fengsel:
– En av våre innsatte bruker smokk og bamse

Kvinnene utgjorde bare 5,6 prosent av alle innsatte i 2022, men de er likevel sterkt overrepresenterte i statistikken knyttet til selvmordsforsøk og alvorlig selvskading, viser tall fra ferske undersøkelser.

– Samtidig har antallet døgnplasser i psykiatrien blitt halvert de siste 25 årene. Disse kvinnene faller mellom alle stoler: De hører ikke hjemme i fengsel, men det finnes ikke tilbud andre steder. Vi lykkes ikke godt nok med å ivareta denne sårbare gruppen, sier Sannerud.

I et panel sammen med Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen, Wayback-medlem og tidligere innsatt, Anisa Flått Larsson, leder for Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, Pia Therese Wiig og likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, ble det diskutert hvordan man på best mulig måte kan ivareta kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske helseplager.

Ifølge Thon står vi overfor et pågående menneskerettighetsbrudd mot disse kvinnene, mens Wiig kan fortelle om en psykisk helsetjeneste som stadig ligger med brukket rygg.

Fengsles til tross for manglende soningsevne

Sannerud opplever at den gruppen kvinnelige innsatte det her er snakk om ikke blir friskere under straffegjennomføringen, men at de tvert imot blir sykere.

For å få hjelp av spesialisthelsetjenesten er det bestemte diagnosekriterier som må oppfylles, men her henger lista for høyt, mener hun.

– Jeg har full respekt for at helsefaglige vurderinger er viktige, men jeg mener likevel at det er problematisk at de som selvskader og er suicidale ikke oppfyller kravene for innleggelse. Kriminalomsorgen har ikke kompetanse til å behandle disse kvinnene, så hva skal vi da gjøre med de som gang på gang forsøker å ta sitt eget liv?

– Vi er nødt til å ha en felles enighet om at noen kvinner er for syke til å sone i fengsel. Soningsudyktighet er et reelt problem, og i dag har vi faktisk en kvinnelig innsatt som er så kognitivt svak at hun fremdeles bruker smokk og bamse. Mennesker som henne hører ikke hjemme hos oss, understreker Sannerud.

Også Thon kan bekrefte at det fra flere hold er kommunisert bekymringer og mistanker om at det finnes en andel innsatte i norske fengsler med utviklingshemming.

– Alarmerende svar fra Justisdepartementet

Han mener det er viktig å peke på det politiske ansvaret.

– Etter at Eirik Jensen i vår ble løslatt fra fengsel på grunn av soningsudyktighet, valgte vi å skrive et brev til Justisdepartementet der vi ba om en undersøkelse av soningsforholdene til de sykeste kvinnene. Vi vet at mange av disse mangler soningsevne på lik linje med Jensen. De aller færreste er derimot så ressurssterke og har så mye penger at de kan ansette et eget team til å jobbe for at de skal slippe å sone i fengsel, forklarer Thon.

Svaret de fikk fra departementet omtaler han som alarmerende.

– Vi fikk beskjed om at de ville oppnevne et utvalg som skulle utrede de innsattes psykiske helse på overordnet nivå, og at de ville forske mer på tematikken. Forskning er bra, men i praksis løser det ingenting for de kvinnene som sitter inne. Konkrete tiltak på individnivå uteblir, og jeg synes ikke Justisdepartementet tar innover seg at dette dreier seg om faktiske mennesker som har det helt forjævlig, sier Thon.

– Ingen avdekker svikten i selvdrapssaker

Jacobsen har vært advokat i flere saker som prøver kriminalomsorgen mot de menneskerettslige yttergrensene. Noen av sakene dreier seg om selvdrap blant innsatte, og hun er kritisk til hvordan disse blir håndtert.

– Etter et selvdrap vil den innsatte typisk ha journaler både fra fengselet og fra kommunal og statlig helsetjeneste. Likevel er det ingen som kontrollerer disse samlet for å undersøke hvor det sviktet. Det er helt utrolig, spesielt med tanke på at selvmordsraten er så høy. Vi mister veldig viktig læring når denne prosessen uteblir, og det er feil at dette først blir gjort i en domstolskontroll, mener hun.

Hun etterlyser også andre tiltak for å bedre situasjonen for de kvinnelige innsatte.

– Jeg savner en mer traumefokusert opplæring av fengselsbetjenter, og flere ansatte som kan sørge for tilstrekkelig omsorg og oppfølging. Ved Ila fengsel er det blitt etablert en forsterket fellesskapsavdeling for de sykeste mannlige innsatte, og da er det en selvfølge at kvinnene skal ha det samme. Statistisk sett har kvinnene større problemer, så de burde hatt det først.

– Vi bør også tenke alternativ straffegjennomføring for de som er alvorlig psykisk syke, slik vi har gjort med rusavhengige i lang tid, sier Jacobsen.