- Åpenhet er solen på korrupsjonstrollet

Hvem påvirker egentlig beslutningene? Er korrupsjonen i Norge økende? Og hvordan kan virksomheter og kommuner bli mer åpne?

Dette var temaet da PwC - om bord i det staselige skoleskipet Christian Radich - inviterte til en debatt om korrupsjon, transparens og kriminalitetstrusler på Arendalsuka.

Økokrim-sjef Pål Lønseth, sjef for granskninger i PwC, Gunnar Holm Ringen, bransjeleder for kommunal sektor i PwC, Geir Are Nyeng, stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) og Elden-partner Thomas Skjelbred var med i panelet.

Like ille i Norge?

Debatten tok utgangspunkt i den danske dokumentarserien Den sorte svane. 

Les mer om Den sorte svane-dokumentaren

Dansk jurist sier hun har bidratt til kriminalitet for over to milliarder kroner

- Kort fortalt er det en undercover-dokumentar fra Danmark som viser systematisk samarbeid mellom den kriminelle underverdenen, forretningsmiljøer og toppadvokater. Omfanget og grovheten som vises er både skremmende og spektakulær, og spørsmålet er om det er grunn til å tenke at det er annerledes i Norge, innledet Geir Are Nyeng i PwC.

Lønseth i Økokrim svarte et klart ja.

- Mange er overrasket over bildet som tegnes i dokumentaren, og har spurt seg om det kan skje i Norge. Det som overrasket meg, var at spørsmålet ble stilt. For oss som jobber med dette hver dag, og som ser totalbildet fra etterretningen og fra en rekke domfellelser, så er det som fremkommer i Den sorte svane veldig gjenkjennbart, sa Lønseth.

De siste ti-femten årene har den seriøse delen av næringslivet tatt steg for å forebygge korrupsjon, og hatt fokus på å bygge systemer for å forhindre det, påpekte han.

- Den aller største utfordringen er nok at det i stigende grad er en miks mellom kriminalitetsområdene. Tidligere blandet ikke hvitsnippskriminaliteten seg med vold og narkotika, for eksempel. I dag har mange kriminelle ingen skrupler med å betale bestikkelser, og dette er en trussel for samfunnet, sa han.

- Korrupsjon en del av verktøykassa

Både Norden og Europa for øvrig sliter med en kraftig økning i den organiserte kriminaliteten, ifølge Økokrim-sjefen.

- Vi vet fra grundige undersøkelser at åtti prosent av de kriminelle nettverkene bruker korrupsjon som en aktiv del av sin verktøykasse. Det er havner i Belgia og i Nederland som er gjennomsyret av korrupsjon. Dette tar vi ikke i sterk nok grad innover oss. Vi har ikke det samme havneproblemet her i Norge, men vi er nok naive, og jeg er nok redd for at det er en del mer korrupsjon enn vi liker å tro, sa Lønseth.

I det store bildet er Norge likevel et land med relativt sett lite korrupsjon, medgikk han.

- Bør forbeholdes alvorlige tilfeller

Advokat Thomas Skjelbred advarte mot å kaste et mistankens slør over dagligdagse relasjoner.

- Norge er et land med mange små kommuner, og mennesker går ut og inn av hverandres liv. Man stiller opp i idrettslag, spiller bridge, og omgås sosialt. Om man har gitt en middag, eller hjulpet til med å male et hus, så er det isolert sett en fordelsoverføring. Rettslig sett må vi klare å skille mellom inhabilitet og korrupsjon. Vi kan komme i en situasjon der denne nærheten kan bli ansett som korrupsjon. Det bør vi være veldig forsiktige med, sa Skjelbred.

Han mener at begrepet korrupsjon bør være forbeholdt de alvorlige tilfellene der det kan påvises at det har vært en intensjon om å utøve en påvirkning, enten det er tale om et enkelttilfelle eller såkalt smøring, slik det ellers er i de fleste OECD-land. 

- Vi bør ikke sette oss i en situasjon der den dagligdagse relasjonen mellom mennesker skal få mistankens slør over seg som en korrupt relasjon. Det vil kunne skape en mistillit i samfunnet som det ikke er grunnlag for, sa Elden-partneren.

Skjelbred var inntil 2015 assisterende sjef i Økokrim, og er spesialist i økonomisk kriminalitet. Han var blant annet forsvarer for arkitekt Rune Breili, som i januar 2023 i Agder lagmannsrett ble dømt til fengsel i ni måneder for grov korrupsjon (LA-2022-118883). 

Han var også forsvarer for en kvinnelig ordfører som ble frifunnet for grov korrupsjon både i tingretten og i lagmannsretten (LE-2021-155124).

- Må ikke gå i den grøfta

Sammenlignet med den danske dokumentarserien, advarte Skjelbred mot å tro at det står verre til i Norge enn i Danmark, eller at vi er mer naive i Norge.

- Jeg tror Norge har gjort svært mye på dette området sammenlignet med våre nordiske naboland. Vi har hatt flere korrupsjonssaker enn Sverige og Danmark, nettopp fordi vi har tatt tak i dette, ikke fordi det er mer korrupsjon i Norge.

- I tillegg har vi Transparency International Norge, en sterk og uavhengige NGO, stor grad av gjennomsiktighet, og har korrupsjon høyt oppe på agendaen. Vi må ikke skape et inntrykk av at Norge er et land med økende korrupsjon, og vi må ikke gå i den grøfta og tenke at enhver relasjon er en korrupt relasjon, sa Skjelbred.

Kraftig hopp i hvitvaskingssaker

Advokat Gunnar Holm Ringen i PwC påpekte at antall hvitvaskingssaker har økt kraftig: Mens Økokrim etterforsket åtte tusen slike saker i 2016, var antallet saker økt til 45.000 i 2023. 

- Tilsvarende forteller DNB om at de forventer åtte ganger så mange svindelsaker i 2028, sammenlignet med 2023. De kriminelle tjener nå mer penger på organisert kriminalitet enn på narkotika. Det er nettverk på tvers av tradisjonelle grenser, og man ser kriminalitet som en slags service, der du kan kjøpe software for å begå bedragerier, for eksempel. Det er definitivt en rivende utvikling, sa Ringen.

Ap-politiker Maria Aasen-Svensrud synes diskusjonen om hvor grensen går mellom hva som er et godt nettverk og hva som er korrupsjon, er spennende.

- Lovverket er antageligvis ikke tilstrekkelig, og det er en sendrektighet i lovsystemet. Det er bra at vi har Økokrim og andre som tar rollen med å ligge i forkant. Vi som politikere opplever stadig at vi ligger i etterkant, sa hun.

- Bør fokusere på inndragning fra start

Fokuset bør rettes mot å ta fra de kriminelle pengene, mente advokat Ringen.

- Jeg tror ikke lovverket er så galt i dag. Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet foreslår å innføre nye regler for sivilrettslig inndragning. Politietaten og andre etater må bli flinkere til å frata de kriminelle verdien av det straffbare utbyttet, og dette må ha fokus helt fra starten av etterforskningen, sa han.

Ifølge stortingsmeldingen, som ble lagt frem av regjeringen i mars i år, har politiets inndragningstall vært stabile i 25 år. Ifølge medlingen, gjelder snaut én prosent av verdiinndragningskravene beløp over to millioner kroner.

I årene 2014 til 2023 ble over fire tusen ilagte inndragningskrav oversendt til Statens innkrevingssentral. «Kravene var på til sammen rundt 1,9 milliarder kroner. Av dette er bare 343 millioner kroner innbetalt», fremgår det i meldingen.

I meldingen heter det at regjeringen vil utarbeide et forslag til regler om sivilrettslig inndragning som kan sendes på høring i løpet av 2024.

Økokrim vil ha større åpenhet

Lønseth i Økokrim sa at han er redd for at korrupsjon i Norge kan være økende.

- Men vi er ganske godt stilt til å møte utfordringen. Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet har mange gode forslag og tiltak. Det er sagt at åpenhet er solen på korrupsjonstrollet. For hvis du har åpenhet, er det vanskeligere å begå korrupte handlinger. Innsyn i beslutninger, og i grunnlaget for beslutninger - også hvem som har økonomiske interesser - er svært viktig for tilliten. 

Det er også viktig at journalister, NGO'er, politiet og kontrollmyndighetene har muligheter til å avdekke relasjoner der det skjer overføringer av verdier, påpekte han.

- Hvis vi klarer å ha den åpenheten, så tror jeg det er et utrolig godt virkemiddel for å demme opp for korrupsjon.

Tre råd fra PwC

Geir Are Nyeng, nasjonal bransjeleder for kommunal sektor i PwC, delte tre råd til virksomheter og kommuner om åpenhet.

- For det første må bevisstheten og forståelsen for hva korrupsjon og misbruk av tillit faktisk er. Dette er avgjørende for å utvikle en kultur og holdninger som fremmer gode verdier og forebygger korrupsjon, sa Nyeng.

Videre må både ansatte, men også politikere, få opplæring for å kunne avdekke, varsle om og håndtere forsøk på korrupsjon, understreket han.

For det tredje bør det gjennomføres en risikovurdering, påpekte Nyeng.

- Det er ikke sjelden at virksomheter blir overrasket over å finne risiko på uventede steder i organisasjonen.

- Må kunne stå på torget med ropert

Maria Aasen-Svensrud mener at det er svært viktig at politikere i alt de gjør er åpne og transparente.

- Vi 169 som sitter på Stortinget, journalfører for eksempel ikke meldingene våre, noe de gjør i departementene. Men hvis VG spør meg om å få se meldingene mine, så lar jeg dem selvsagt få se dem. Hvis stortingsrepresentanter ikke har lyst til å dele innsyn i mailen sin og mobilmeldingene sine, så er det et problem, mente hun.

Politikere bør også tenke på hva som er klokt i måten de ter seg på, ikke bare på hva som eventuelt vil være et lovbrudd, mener hun.

- Hvis en politiker i en kommune har et barn i en barnehage som trenger en stor, ny parkeringsplass, og det er stor motstand mot parkeringsplassen og mange naboklager, så vil du jo se behovet for parkeringsplassen, ettersom barnet ditt går i barnehagen. Det er ikke ulovlig at du som kommunepolitiker behandler saken, men er det klokt? Bør du ikke heller gi den til en kollega?

- En fin test for en politiker som lurer på om det er greit å snakke med den eller den, er å tenke seg at man skal kunne stå på torget i hjembyen sin med en ropert for å fortelle hvem man har snakket med og hva man har snakket om. Dersom dette ikke er noe problem, er det som regel greit, sa hun.