Marianne Sagerup, partner i Selmer og co-founder i Styrelisten.Foto: Kari Hegstad
Kjønnskrav i AS-styrer: – Bekymret for konsekvensene av rekrutteringsrush
– Skal du ha kjønnsbalanse innen ti måneder, burde du begynt rekrutteringen i går. Venter du til våren, må du konkurrere om de beste med tusenvis av andre selskaper, sier Selmer-partner Marianne Sagerup.
Hun er advokat og partner i Selmer, og var i 2017 med på å
grunnlegge pro bono-initiativet «Styrelisten» – en database med over tusen
kvinnelige styrekandidater.
Sagerup får stadig henvendelser fra selskaper som ønsker
hjelp med å finne kvinnelige kandidater med riktig kompetanse til sitt styre.
Annonse
Likevel er det langt færre forespørsler enn hun hadde trodd, etter
at kravet om kjønnsbalanse i AS-styrer på minst førti prosent trådte i kraft
ved årsskiftet.
– Det er bare ti måneder til selskapene med flere enn femti
ansatte blir omfattet av de nye reglene. Det er veldig kort tid å finne flinke
folk på, og særlig når du konkurrerer med det som etter hvert vil nærme seg
20.000 bedrifter som er underlagt kravet om kjønnsbalanse, forklarer hun.
Selmer inviterte til paneldebatt om temaet under Arendalsuka i forrige uke. Marianne Sagerup (t.h.) satt i panelet sammen med Patrick Sandahl, strategiansvarlig investeringsdirektør i Investinor, og Ida Aall Gram, konsernsjef i Aspelin Ramm.Foto: Kari Hegstad
Frykter «hva var det jeg sa»
Rekrutteres det i hui og hast, kan man ha uflaks og ende opp
med «feil» kandidat, påpeker Sagerup.
– Når alt skal skje så raskt og selskapene har forberedt seg
for dårlig, vil nok sjansen øke for at flere får negative opplevelser. Ikke fordi
de ikke har fått inn en kompetent kvinne med masse erfaring, men fordi styret kanskje
egentlig trengte noe annet.
Hvis dette blir realiteten for mange selskaper, kan det hele
slå negativt tilbake på kvinner generelt og på reglene som er innført, i alle fall i en overgangsperiode, forklarer hun.
– Jeg må innrømme at dette er noe som bekymrer meg, for faren
er jo at vi risikerer å få nærmest en «hva var det jeg sa»-kultur som egentlig
ikke er berettiget.
Ifølge Sagerup er tiden uansett overmoden for å innføre
denne typen krav til kjønnsbalanse.
– Det er utrolig viktig, helt klart, så det er kun rekrutteringsrushet
i overgangsperioden som bekymrer meg. Over tid vil ikke dette vært noe problem,
for det finnes haugevis med kompetente kvinner som vil gjøre en formidabel jobb
i disse styrene.
Ifølge Patrick Sandahl vil det nok etter hvert bli enda viktigere å se på mangfold i et bredere perspektiv enn bare kjønn, som for eksempel legning og etnisk og kulturell bakgrunn. – Hvis du har et styre med én hvit mann, en mørk mann og en kvinne, så vil jo dette umiddelbart se flott ut på et bilde. Men likevel; hvis alle tre har vokst opp i Bærum med god økonomi, tatt samme utdanning og omgås samme folk, så er ikke dette et mangfoldig styre, sa Sandahl.Foto: Kari Hegstad
– Færre er opptatt av styrekompetanse
Derfor blir hun også provosert når hun hører uttalelser som
at «med de nye reglene må 13.000 kvinner sendes på styrekurs».
– Da har man jo ikke skjønt noen ting. For det første er det
massevis av damer som har styrekompetanse, og for det andre så må vi slutte å
snakke om styrekompetanse som et viktig kriterium overhodet. Forespørslene vi får viser at aktørene ikke er opptatt av det, og i de respektive styrene sitter det jo allerede medlemmer som
har denne kompetansen.
Man trenger ikke flere som kan akkurat det samme, understreker hun
– Mitt inntrykk er at de fleste higer etter kunnskap om teknologi,
AI, bærekraft, vekst og innovasjon, og den kompetansen er ikke tyngst
representert blant middelaldrende økonomer fra NHH som allerede sitter i
styrer. Der er det heller 25- og 30-åringene som regjerer, og samlet tror jeg begge grupper bidrar til god styresammensetning, påpeker Sagerup.
Hvordan det er å sitte i et styre, kan enhver oppegående
person lese seg opp på, tilføyer hun.
– Alle med styreverv i dag har vært helt uten
styrekompetanse på et tidspunkt i livet sitt. En gang var jo den første for dem
også, poengterer hun.
Slik er kravene til kjønnsbalanse i aksjeselskaper
I 2023 kom regjeringen til enighet om en lovendring som innebærer krav om førti prosent kjønnsbalanse i styrer i store og mellomstore aksjeselskaper, etter et ønske om en mer balansert kjønnsfordeling i ledelsesposisjoner i norske selskaper.
Reglene trådte i kraft 1. januar 2024, men innføres trinnvis. For selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, gjelder kjønnskravet fra 31. desember 2024. For selskaper med flere enn 50 ansatte gjelder kravet fra 30. juni 2025, og for de med flere enn 30 ansatte er fristen 30. juni 2026. Deretter gjelder reglene for selskaper med over 70- og 50 millioner kroner i samlede inntekter fra henholdsvis 2027 og 2028.
Innen 2028 vil anslagsvis 20.000 selskaper ha minst førti prosent av hvert kjønn representert i styret. I dag er kvinneandelen i AS-styrene omtrent tjue prosent.
Det anslås at om lag 13.000 nye styremedlemmer må rekrutteres de kommende årene – de fleste av disse kvinner.
