Når politikk havner i retten:
– Skal ikke være normalen

– Påstanden om at det er stadig vanligere at dommeren overtar ansvaret for politikken, hviler på et premiss om at det er et skarpt skille mellom juss og politikk. Det godtar jeg ikke.

Det sa Bull-partner Cathrine Hambro da hun stilte til debatt om rettsliggjøring av politikken sammen med Frode Jacobsen, første nesteleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), og Svein Harberg, andre nesteleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen (H).

Når reglene først er vedtatt, kan man ikke bebreide domstolene for å ta dem i bruk.

– Man kan heller ikke kritisere eksempelvis organisasjoner for å drive frem rettssaker for å teste vedtatte regler og rettigheter, fortsatte Hambro.

– Må ta kampene der de hører hjemme

Å bruke rettsapparatet til aktivt å finne ut av ting, er en rettighet og en viktig kontrollfunksjon, påpekte Svein Harberg.

– Men da kan det ikke være slik at dersom man ikke får det som man vil på Stortinget, går man den veien. Skal vi bevare demokratiet, må vi også respektere det og ta kampene der de hører hjemme. Jeg kan røpe at det skjer ting i stortingssalen som ikke er vurdert godt nok opp mot eksisterende lovverk, sa han.  

– Da kan det være helt på sin plass at enkelte saker løftes til rettsapparatet, selv om vi i større grad burde klare å fange det opp allerede i stortingsbehandlingen. Når det ikke skjer, er det greit å få noen avklaringer og forhåpentligvis kan vi bruke dem videre, men det betyr ikke at det skal være normalen.

– Riktig at domstolene tar hensyn til politiske signaler

Frode Jacobsen viste til Høyesteretts behandling av rusreformen, hvor den blant annet konkluderte med at rusavhengige ikke lenger skal straffes for befatning med små mengder narkotika til egen bruk, som et eksempel på god balanse mellom domstolen og politikken.

– Her utviste domstolene godt skjønn, og inkluderte vurderingene gjort av et stort flertall på Stortinget. Domstolene har bidratt til å fastsette eller regulere rammene for straff på flere områder, uten at Stortinget har blandet seg, sa Jacobsen.

– At domstolene da også tar hensyn til politiske signaler og ser på samfunnsutviklingen gjenspeilet gjennom dem, er riktig.