- Human strafferettspleie et kulturelt kjennetegn

ARENDAL: – Mange politikere bør tenke seg godt om før de går ut i media og raser over straffenivået, sa Beck, som er jurist og tidligere AUF-leder, og nå AUFs ungdomskandidat til Stortinget. Han sitter i Oslo bystyre, og er nestleder av kultur- og utdanningskomiteen.

– Noe av det fineste i Norge, er vår humane strafferettspleie. Det er nesten fristende å kalle det et kulturelt kjennetegn, det at vi fokuserer på rehabilitering og lavere straffer. Jeg etterlyser flere politikere som tør å være motvekt mot ropet om strengere straffer. Selv tror jeg strengere straffer bare fører til mer kriminalitet. Jeg er helt uenig med FrP i hvordan vi skal angripe dette problemet, sa Beck.

Beck satt i «politikerjuryen» som måtte tilkjennegi sin stemmegivning i full offentlighet i den fiktive rettssaken.

Bildrap årets rollespill-tema

– Å dømme et menneske er helt sikkert mye vanskeligere enn å lage lover.

Det sa advokat Berit Reiss-Andersen i debatten etter Advokatforeningens rollespill Straff som fortjent, som ble avholdt under Arendalsuka for andre gang.

– Vi håper vi kan få dere til å reflektere over at livet er litt vanskeligere enn det ser ut til i en tabloid fremstilling, sa Reiss-Andersen.

I rollespillet, som i år handlet om et bildrap, spilte hun rollen som forsvarsadvokat. Manus var hentet fra en virkelig sak, og handlet om en kvinnelig bilist som på grunn av solblending var uoppmerksom i noen sekunder, og kjørte ned og drepte en ung kvinne i et fotgjengerfelt.

Publikum delt

[caption id="attachment_10546" align="alignright" width="777"] Også i år trakk Advokatforeningens rollespill fullt hus under Arendalsuka.[/caption]

Publikumsjuryen var nærmest delt på midten i skyldspørsmålet: 53 prosent svarte ja, og 47 prosent nei. Da straffen skulle utmåles, falt 49 prosent ned på bot som passende straff, mens 35 prosent ville idømme 30 dagers fengsel, 11 prosent 45 dager, og bare 5 prosent seks måneder eller mer.

I virkeligheten ble sjåføren dømt til 30 dagers fengsel.

Politikerjuryen var mer samstemte i sin dom: Fire stemte skyldig (FrP, Ap, SV og H), og to for frifinnelse (Venstre og KrF).

Vi ville ha kjørt for fort

[caption id="attachment_10544" align="alignright" width="158"] – Tanken vår er å vise hvordan en rettssak fungerer, ikke minst hvilke dilemmaer dommere har når de skal ta stilling til spørsmål om skyld og straff, sa Jens Johan Hjort.[/caption]

Politiadvokat Sturla Henriksbø, som ved siden av politijobben er leder for Internasjonalt utvalg i KrF, mener at straff virker forebyggende i mindre alvorlige saker.

– I «vanlige» trafikksaker og i mindre alvorlige forhold har straff en effekt. Derfor skulle jeg ønske at politikerne fokuserte på straffenivået i disse sakene, som gjelder oss alle, heller enn straffenivået i drapssaker og andre grove forbrytelser.

– Politikerne er gjerne mest opptatt av de mest alvorlige sakene, men der trenger man ikke å ha veldig strenge straffer ut fra de formelle hensynene. De fleste som har begått drap, kommer ikke til å gjøre det igjen. Da er det ikke det samme individualpreventive behovet i straffens lengde, og du trenger ikke 15 år på å bli rehabilitert. Mens i trafikksaker, har straffen en allmennpreventiv effekt. Hvis det ikke var noen regler mot å kjøre for fort, ville man kjørt for fort, sa Henriksbø.

Vanskelig å dømme

Berit Reiss-Andersen, tidligere leder av Advokatforeningen og nå leder av Nobelkomiteen, oppfordret politikerjuryen til å «tenke utenfor boksen».

[su_column size="1/3" class="Extra CSS class"]

I ROLLENE

Tingrettsdommer: Inga Bejer Engh

Forsvarsadvokat: Berit Reiss-Andersen

Politiadvokat: Sturla Henriksbø

Tiltalt og vitner: Skuespillere fra Arendal Dramatiske Selskap

Politikerjury: Kjell Ingolf Ropstad, nestleder i KrF, stortingskandidatene Didrik Beck (Ap), Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Fredrik Schulze-Krogh (SV) og Grunde Almeland (V) samt stortingsrepresentant Ingunn Foss (H).

Folkejuryen: Publikum, bestående av om lag 80 tilskuere.

Møteledere: Merete Smith og Jens Johan Hjort.

[/su_column]

– Grunnen til at vi inviterer dere til å komme hit, er for å forsøke å vise dere hvor vanskelig det er å dømme i ulike saker. Hvilken feilmargin skal et menneske tillates, før hun blir puttet i fengsel? Det er dette spørsmålet saken handler om. Vi skal komme tilbake neste år med en litt mer krevende problemstilling, men ikke svar med partiprogrammet, for livet selv er litt mer krevende, sa Reiss-Andersen.

Inga Bejer Engh, tingrettsdommer i Oslo, trakk frem at politikerne til stadighet gjentar at straffen skal ha «allmennpreventive virkninger».

– Dere må nesten tredoble straffene for å begynne å snakke om allmennprevensjon, vil jeg tørre å påstå. Mennesker kalkulerer ikke med straffenivået når de foretar seg noe galt. Jeg tror vi går i feil retning. Straff i seg selv er ikke målet, målet må være rehabilitering, og at noe lignende ikke skal skje igjen, sa hun.

SV-eren i juryen, politimannen Fredrik Schulze-Krogh, var enig.

– Når du i fylla vurderer å slå til en annen, så foretar du ikke en kontrollert avveining. I økokrim-saker, derimot, har du tid til å tenke, derfor bør disse sakene straffes strengere. Men dere må være tøffe nok til å si at lange straffer ikke er allmennprevensjon, men gjengjeldelse – selv om dette ikke er helt legitimt å si i Norge, sa han til sine kolleger i juryen.

Generalsekretær Merete Smith minnet om at antallet anmeldte forbrytelser går ned, selv om befolkningen øker.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa at hans parti mener at familievold og menneskehandel må straffes strengere.

– På dette området har dommene vært for lave.

[caption id="attachment_10543" align="alignright" width="777"] Politiadvokat Sturla Henriksbø ønsker seg mer fokus på straffenivået i mindre alvorlige saker.[/caption]