Fra venstre: Solveig Schytz (V), Haagen Poppe (H), Birte Simonsen (MDG), Jon Christian Fløysvik Nordrum og Jon Wessel-Aas.Foto: Henrik Skjevestad
– Forvaltningen skal være vår venn og veileder, men har i realiteten blitt både politi, påtalemyndighet og domstol
– Lovgiver har kjørt gasspedalen i bånn, men utviklingen av forvaltningssanksjoner har egentlig skjedd uten noen som helst form for prinsipiell politisk debatt, sier Jon Christian Nordrum i rettsstatsdebatt under Arendalsuka.
ARENDAL: Jon Christian Nordrum er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo, og en av innlederne da Advokatforeningen inviterte til tirsdagens rettsstatsdebatt under Arendalsuka.
Han mener det nå er et skrikende behov for en endring av praksisen rundt administrative sanksjoner, når forvaltningen både har myndighet til å avdekke, etterforske og sanksjonere en handling – sanksjoner som rettslig sett ofte må betraktes som straff.
Annonse
– Grunnen til at vi tar opp dette temaet, er at dette er noe som har vokst voldsomt de siste tjue årene, innledet Jon Wessel-Aas som ledet samtalen, og viste til at Norge har over 90 lover som gir forskjellige forvaltningsorganer adgang til å straffe borgerne uten at påtalemyndigheten eller domstoler involveres.
Problemstillinger uten prinsipiell debatt
Nordrum ringer i rettsstatsbjella, og peker på en utvikling som har gått fra null til hundre – men der den prinsipielle politiske debatten har uteblitt. Inntil nå.
– Det er mye som er bra med administrative sanksjoner og reaksjoner. Det ville jo være å skyte spurv med kanon å skulle bruke politi og påtalemyndighet for å sanksjonere trivielle lovbrudd som for eksempel parkeringsovertredelser. Men likevel er det flere sider ved dette som er problematisk, påpekte Nordrum.
Særlig den økte maktkonsentrasjonen hos forvaltningen ble trukket frem som en viktig utfordring, der også det grunnleggende maktfordelingsprinsippet settes på spissen.
– På mange områder har forvaltningen fått delegert myndighet til å lage regler gjennom forskrifter, samtidig som de forvalter de samme reglene og kontrollerer om disse etterfølges. Og hvis reglene ikke etterfølges, så sanksjonerer de. Noen steder ser vi at det er en veldig konsentrasjon av de samme oppgavene helt nede på avdelingsnivå, og til og med i noen grad på personnivå. Dette kan ha uheldige konsekvenser, mener Nordrum.
Etterlyser et offentlig utvalg
Han pekte samtidig på at forvaltningsorganenes sanksjonsmyndighet står i fare for å forringe den åpne dialogen med borgerne, slik at folk til slutt unnlater å samarbeide med forvaltningen fordi de frykter pønale reaksjoner eller selvinkriminering.
– Forvaltningen skal være vår venn og veileder, og men når de endrer karakter til i realiteten å bli både politi, påtalemyndighet og domstol, så forsterker det poenget, understreket Wessel-Aas.
Nordrum uttrykte bekymring for den manglende prosesslovgivningen på området, og for at fraværet av oppmerksomhet rundt problematikken både i politikken og på utdanningsnivå forsterker rettsusikkerheten rundt administrative sanksjoner.
– Vi trenger en rettsstatlig ramme, og det er på høy tid å ta den rettsstatlige diskusjonen nå som vi nærmer oss hundre lover som gir forvaltningen sanksjonsmyndighet. Det bør settes ned et offentlig utvalg som har et overblikk og som kan se på sammenhengen i systemet, og man bør også gå over de bestemmelsene og den praksisen man har etablert på de ulike forvaltningsområdene, sa Nordrum under debatten.
I dette rollespillet gjennomføres en fiktiv rettssak om sovevoldtekt der tiltalte og fornærmede er uenige om det ble gitt samtykke før en seksuell handling. I lys av debatten rundt en ny samtykkelov ønsker Advokatforeningen å vise hvordan en rettssak med dette temaet vil foregå innenfor dagens regelverk.
Publikum får være med under hele rettssaken, og det er til slutt de som vil avgjøre, som en jury, om tiltalte er skyldig eller ikke.
Som meddommere i saken stiller politikerne Ida Jordal (MDG), Sindre Lysø (AUF), Andreas Unneland (SV), Ayat Majbel Saeid (R) og Eline Kunzendorf (KrfU).
Debatt: Er den humane, norske strafferettspleien under press, og hva risikerer vi å så fall å miste? Og er den rettferdig, eller tar den ikke nok hensyn til ofrenes perspektiv?
Advokatforeningen følger opp arrangementet «Rettssak som rollespill», og inviterer politikere og fagpersoner til debatt om straff og det norske samfunns straffenivå.
Panelet består av blant annet Lene Vågslid (leder av justiskomiteen, Ap), Marius A. Nilsen (førstekandidat til årets stortingsvalg, Frp) og Ida Jordal (nestleder i Agder MDG).