Publikums reaksjoner på årstalen: – Sterk og tydelig

Nesten to hundre gjester var til stede da Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas fremførte årstalen for 2023 på Grand Hotel i Oslo torsdag kveld. 

Tittelen for årets tale var «Barnas plass i strafferetten - der samfunnets frykt og omsorg møtes».

I lys av den stadig økende forekomsten av kriminalitet blant barn og ungdom, mener Wessel-Aas det er behov for en revisjon av strafferettssystemet som møter disse unge individene.

- Mens det kreves både sertifisering og resertifisering for å kjøre med blålys, kan man i prinsippet avhøre små barn nærmest rett ut av Politihøgskolen, sa Wessel-Aas, som blant annet etterlyser en sertifiseringsordning for alle som skal gjennomføre avhør av barn.

Han peker også på at barn som skal vitne eller som er ofre for kriminalitet blir avhørt i egne barnehus, men at tilsvarende krav ikke gjelder for barn som er mistenkt for å ha begått kriminelle handlinger. 

Barnehusenes mandater må derfor utvides, mener han.

Videre understreker han behovet for egne prosessregler for barn, og at barn under 18 år bør gis rett til forsvarer dekket av det offentlige på ethvert trinn av saken. Dette er ikke tilfelle etter dagens lovverk.

- Oppsiktsvekkende

Partner i Wiersholm, Stephan Jervell, synes dette er oppsiktsvekkende.

- Selv jobber jeg lite med denne typen saker, og jeg visste faktisk ikke at barn ikke umiddelbart får offentlig oppnevnt forsvarer. Det synes jeg er helt hårreisende, for det følger jo faktisk av barnekonvensjonen at de har rett på det, sier han.

Førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen synes timingen for temaet er god.

- Særlig med tanke på det som skjer i Sverige nå, så tenker jeg at timingen på årstalen knapt kunne vært bedre. Talen er god og den gjennomgår barns møter med strafferett på flere ulike plan, sier hun.

I likhet med Jervell, er også Holter sterkt kritisk til at barn ikke har et ubetinget krav på offentlig betalt forsvarer.

- Vi er i 2023! Jeg synes det er helt utrolig. Dette må politikerne få på plass umiddelbart, understreker hun.

- En viktig tale

Justispolitisk talsperson i SV,  Andreas Sjalg Unneland, er glad for at Advokatforeningen retter fokuset denne veien.

- Dette er en viktig tale. Det er generelt altfor like fokus på barns møter med strafferettspleien, deres rettigheter og hvordan disse på best mulig måte kan ivaretas, sier han.

Unneland roser også forslagene som tas opp i talen, og er enig med Wessel-Aas i at barnehusene bør få et utvidet mandat.

- Barnehuset ligger SVs hjerte veldig nært. Det er et stort hull at mistenkte barn ikke får dette tilbudet i dag. Vi har behov for en særskilt kompetanse - nettopp for å kunne ivareta disse barna, men også for å få frem mest mulig riktig informasjon i slike saker, påpeker han.

- Flaut at ingen at gjort noe før

Unneland var ikke den eneste politikeren til stede på Grand Hotel. Også førstenestleder i Justiskomitéen, Arbeiderpartiets Hadia Tajik, var invitert.

- Det var en sterk og tydelig tale, og jeg setter pris på at den var såpass i tiden. 

- Akkurat nå har vi til behandling en proposisjon som nettopp handler om hvordan unge mennesker som har begått kriminalitet skal følges opp, og der kom Advokatforeningen som vanlig med gode innspill, forteller Tajik.

Barneombud Inga Bejer Engh, mener årstalen viser at utfordringene vi har med barns stilling i strafferettspleien, faktisk er mulig å gjøre noe med.

- Hvis noen har litt handlekraft og er villige til å gjøre endringer, så er det mulig å få til på dette feltet. Det er egentlig flaut at vi ikke har gjort det før, mener hun.

- Lavere terskel for å straffe barn

Også den nyvalgte lederen av Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, mener forslagene Advokatforeningen tar opp burde vært en selvfølge.

- Jeg har jobbet med barn i strafferettssystemet i tjue år, også i Advokatforeningen, så dette temaet er en hjertesak.

Gjennom disse årene har hun opplevd endringer både til det bedre og til det verre.

- Det er bra at vi i dag har flere straffeformer å velge i i saker som angår barn.

- Det som har endret seg til det verre er at terskelen for å straffe barn og for å sette dem i fengsel, er lavere enn før. Kriminalitetsbildet har endret seg, men det sier jo også seg selv at ingen barn blir bedre av å sitte i fengsel, understreker Larsen.