- Politikernes engasjement for rettsstaten har glimret litt med sitt fravær
- Årstalen var veldig god, og det var bra at advokatenes aksjon også ble omtalt, sier DA-leder Sven Marius Urke. - Interessant hvordan Advokatforeningen viser hvordan maktforholdet har forskjøvet seg i retning staten, mener Katrine Holter. Les flere reaksjoner på Advokatforeningens årstale!
- Jeg synes talen var veldig god, og det var bra at den også tok opp aksjonen, som jo er et dagsaktuelt tema. I dagens kommunikasjonssamfunn må man ta opp det som folk sitter og tenker på, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen (DA).
Han har tidligere gått ut med støtte til Advokatforeningens aksjon.
Annonse
- Vi er opptatt av helheten, dette er et system som skal henge sammen. Derfor har vi støttet advokatene, og vi håper at støtten vi har gitt, vil være med å påvirke politikerne. Nå har vi en ny statsråd og en ny regjering, og dette gir nye muligheter, sier Urke.
Han satt i Domstolkommisjonen, som i sin utredning tok opp utviklingen av nemnder og det lave antallet forvaltningssaker i domstolene.
- Nemndene er som løvetann; det blir plutselig veldig mange av dem. Vi bør få flere forvaltningsavgjørelser inn i domstolene. Jeg synes også det var viktig at talen rettet søkelyset mot administrative vedtak som oppfattes som straff. Dette oppfatter jeg som viktig, sier Urke.
- Justispolitikken blir redusert
Katrine Holter, strafferettsforsker og førsteamanuensis ved Politihøgskolen, likte også talen.
- Det var interessant å se at det som skjer på strafferettsfeltet også er relevant for de som jobber i forvaltningsjussen, sa Holter.
Hun etterlyser en politisk debatt om forvaltningens makt.
- Jeg mener generelt at politikernes engasjement for rettsstaten har glimret litt med sitt fravær over lengre tid. Vi har en justispolitikk som på en måte blir redusert til politi, påtalemyndighet og strafferegime. Det er alt for få som stiller grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål og engasjerer seg for rettssikkerhet i et individperspektiv, mener Holter.
Statssekretær: Dette må vi se nærmere på
Statssekretær Hans Petter Aasen (Sp) fra Justis- og beredskapsdepartementet synes at Advokatforeningen tok opp mange viktige problemstillinger i årstalen.
- Det var en tale der jeg mener Advokatforeningens leder tar sin rolle på alvor, og presiserer viktige elementer som vi som lovgivere må håndtere. At det nå er mange forvaltningsorganer som fatter administrative sanksjoner er for så vidt kjent stoff, og noe vi må se på. Regjeringen tiltrådte for en måned siden, men vi lytter til Advokatforeningens innspill som viktige rettssikkerhetsperspektiver, sier Aasen.
Marianne Vollan, leder for Borgarting lagmannsrett, synes også at talen var veldig interessant.
- Vi trenger å bli minnet om disse perspektivene, og jeg synes det var spesielt interessant å se oversiktsbildet av fremveksten av nemnder, og at det dermed blir flere og flere forvaltningsområder som vi i domstolene ikke får på vårt bord. Dette er jo pekt på av Domstolkommisjonen også, men det er viktig å tenke gjennom.
Nemndene kan hver for seg ha mye positivt ved seg, mente hun.
- De har veldig ofte spesialkompetanse, og en nemnd kan være en hurtig måte å få avgjort en klage på. Det er mange hensyn man kan trekke frem i det enkelte tilfelle. Men det var tankevekkende å se totalbildet, sier Vollan.
Tre søksmål mot forvaltningen på gang
Advokat Mette Yvonne Larsen, som er Advokatforeningens representant i den europeiske advokatorganisasjonen CCBE, synes talen hadde snert.
- Talen var ikke kjedelig i det hele tatt, og av og til kan de jo være det. Men her var det både snert og dagsaktualitet, og talen var en veldig god påminnelse om hvorfor advokatene er viktige, og hvorfor man må begynne å saksøke forvaltningen. Det har vi begynt med hos oss, vi har saksøkt kriminalomsorgen faktisk, vi har tre saker gående, fortalte Larsen.
Sakene handler om dømte som kalles inn til soning til tross for sykdom, sa Larsen.
- Ikke betryggende prosess
De tre tidligere lederne av Advokatforeningen, Bjørg Ven, Hans M. Stenberg-Nilsen og Helge Aarseth synes også talen var god. Ven har selv sittet som leder i KOFA, klagenemnden for offentlige anskaffelser.
- Vi hadde det slik at vi kunne dele ut overtredelsesgebyrer en lang periode, men så ble det slutt, og det var jeg veldig glad for. Jeg synes ikke prosessen var betryggende i det hele tatt, med skriftlig saksbehandling uten å høre partene muntlig. Og det var snakk om høye gebyrer, opptil flere millioner kroner, sa Bjørg Ven.
Stenberg-Nilsen synes bøtenivået i dag er svært høyt.
- Dagens bøter er på et nivå som er helt fjernt fra bøtenivået tidligere. Nå er nivået langt over alle vurderingsnormer, mente han.
Mener Wessel-Aas er en sterk taler
Lagmann Tonje Vang i Borgarting lagmannsrett skrøt av Jon Wessel-Aas.
- Han har en veldig god formidlingsevne, og er en sterk taler. Han tok opp mange viktige saker, og at tillit er en viktig ressurs, gikk som en rød tråd gjennom talen. Han brukte også mange gode eksempler. Advokatforeningen er flink til å løfte blikket og se på det store bildet i samfunnet. Jeg synes det er veldig positivt at man inviterer ulike aktører i rettsstaten til dette arrangementet, sa Vang.
Berit Reiss-Andersen ønsket å trekke frem to poenger.
- Det som er denne talens virkelige gode funksjon, er jo å løfte frem det som er viktig, men ikke synlig. Overtredelsesgebyrer er en kjepphest jeg har hatt lenge, og jeg er veldig glad for at det snakkes om dette, fordi det er en måte å omgå strafferetten og domstolsprøving på.
- Et viktig poeng som ikke ble nevnt, er at hvis du bringer et overtredelsesgebyr inn for retten, så er hele den skjønnsmessige og den bevismessige vurderingen unntatt domstolens prøvingsrett. Slik at det er ingen ting å prøve.
Stor forskjell fra topp til bunn
Hennes andre poeng, handlet om fra hvilket ståsted samfunnet vurderes.
- Verden ser så annerledes ut, om du er på toppen eller bunnen av samfunnet. Det er jo forskjell på Nav-klienter og politikere, eller om du eller jeg plutselig blir syke. Det man sliter med når man lever på liten inntekt lenge før man hever en Nav-ytelse, er at man ikke har ressurser til å sette seg inn i alle de rare reglene.
- En liten anekdote: Nå har jeg søkt om pensjon, men jeg skjønner ikke når jeg har fått den innvilget, eller på hvilket grunnlag. Det er et mysterium! Pengene kommer inn på konto, og jeg stiller ikke spørsmål. Det er ikke så enkelt, det er poenget mitt.
Frode Sulland synes også at talen var veldig god, og at makt og motmakt er et viktig perspektiv på advokatens rolle og rettssamfunnet.
- Men man kunne også tatt opp den maktulikhet som ligger i at forvaltningen selv definerer hvor mye ressurser den vil legge i en sak. I talen var det fokus på at forvaltningen har mye ressurser i enkeltsaker, i motsetning til enkeltmennesket. Mens i andre saker så unnskylder de seg med at de har for lite ressurser, og så må vi vente på å få ivaretatt rettigheter i månedsvis eller ofte i et år eller flere, sa Sulland.
Han synes det var helt strålende at Wessel-Aas også tok opp advokat-streiken i talen.
Riksadvokaten: Tankevekkende
Riksadvokat Jørn Maurud synes talen var tankevekkende og at temaet var betimelig.
- Han dro jo litt ekstra til på enkelte områder, men det er det lov til. Jeg tror nok at temaet har gått litt under radaren for mange, og det er viktig at Advokatforeningen setter søkelys på disse problemstillingene, sa Maurud.
Han roste Advokatforeningen for arrangementet, og for å rette fokus på viktige rettspolitiske spørsmål.