I mars 2020 tok mannen sitt eget liv mens han satt varetektsfengslet i Oslo fengsel.
Foto: Jonas Fosaas.
Tok selvmord i varetekt - nå er Norge felt i EMD
I Strasbourg legges det til grunn at Norge har krenket retten til liv.
Den aktuelle mannen ble i 2019 dømt til tvungent psykisk helsevern og plassert i en institusjon for pasienter med rus- og psykiatrilidelser, etter et drapsforsøk med kniv og en rekke andre kriminelle forhold.
Han ble først innlagt på en sikkerhetsavdeling ved Innlandet sykehus HFs psykiatriske avdeling på Reinsvoll, og deretter overført til Hov Nordre.
Den 17. januar 2020, under påvirkning av alkohol, drepte mannen en medpasient. Han ble arrestert og siktet for drap, jf. straffeloven § 275. Den 34 år gamle mannen døde som følge av knivstikkingen.
Rett24 omtalte saken (Haugen v. Norge) først.
Fra institusjon til ordinær varetekt
I tiden etter drapet ble mannen overført fra institusjon til ordinær varetekt. Politiet fikk medhold i fire ukers fengsling, og deretter ble han varetektsfengslet i ytterligere fire uker. Under varetektsoppholdet ble han satt i fullstendig isolasjon med brev- og besøksforbud.
Kort tid senere ble mannen, som på dette tidspunktet var siktet for drap, funnet død. Han hadde begått selvmord.
Tidligere politiadvokat Sjak R. Haaheim uttalte kort tid etter at mannen ikke burde ha vært plassert i ordinær varetekt:
– Mannen ble i fjor dømt til tvungent psykisk helsevern. Fengselet kan ikke gi det samme helsetilbudet, sa Haaheim til NRK.
Mannens far var enig, og bestemte seg for å klage saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), med påstand om at norske myndigheter hadde krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), herunder artikkel 2 om retten til liv.
EMK artikkel 2
1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen må med hensikt bli berøvet livet unntatt ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for.
2. Berøvelse av liv skal ikke anses å være skjedd i strid med denne artikkel når den er en følge av en bruk av makt som ikke går lenger enn absolutt nødvendig:a.for å forsvare en person mot ulovlig vold;b.for å foreta en lovlig pågripelse eller for å hindre en person som holdes i lovlig forvaring i å flykte;c.å slå ned opptøyer eller opprør på lovlig måte.
For noen år siden besluttet EMD at saken skulle behandles.
Forut for behandlingen anførte norske myndigheter at mannens helse hadde bedret seg på tidspunktet for varetektsfengslingen, og at han ikke ble ansett som suicidal. Det ble hevdet at både de materielle og prosessuelle konvensjonskravene var overholdt.
Burde ha kjent til selvmordsrisiko
Ved sin vurdering måtte EMD først avgjøre om myndighetene visste eller burde ha visst at mannens selvmordsrisiko var reell og umiddelbar, jf. Laptev v. Russland.
Sakens dommere
Saken ble avgjort av et kammer bestående av syv dommere, noe som er standard prosedyre for de fleste EMD-saker. Én av dommerne vil alltid være fra den staten saken gjelder, og i denne saken var det Arnfinn Bårdsen som representerte Norge.
- Jovan Ilievski (president)
- Arnfinn Bårdsen
- Pauliine Koskelo
- Lorraine Schembri Orland
- Frédéric Krenc
- Davor Derenčinović
- Gediminas Sagatys
EMD viste til at mannen umiddelbart etter arrestasjonen ble vurdert som suicidal og innlagt på sykehus. Retten la derfor til grunn at hans selvmordsrisiko burde ha vært godt kjent for myndighetene. Norges argument om at mannens tilstand hadde bedret seg så mye at det ikke lenger var behov for overvåking av selvmordsrisiko, ble avvist.
EMD fremhevet videre at mannen ble flyttet fra en overvåket avdeling til en ordinær avdeling uten tett oppfølging, og at han fikk tilgang til gjenstander som senere ble brukt for å ta sitt eget liv. Ingen medisinsk vurdering av selvmordsrisikoen ble foretatt før denne overføringen fant sted.
Retten konkluderte på denne bakgrunn med at det forelå alvorlige mangler i koordineringen av mannens medisinske oppfølging. Myndighetene – Norge – hadde ikke gjort alt som med rimelighet kunne forventes for å beskytte mannens liv. Det forelå derfor et brudd på konvensjonens artikkel 2.
EMD slo også fast at Norge hadde brutt retten til et effektivt rettsmiddel, jf. artikkel 13. Klager ble videre tilkjent 30.000 euro i oppreisning.
- Et svært viktig stykke norsk rettshistorie er skapt i dag. Det avgjørende synes å være mangler ved koordinering hos helse og fengsel, begrenset helseoppfølgning tross kunnskap om psykiske helseutfordringer og selvdrapstanker, samt overføring til fengselsenhet uten særskilte tiltak, uttaler leder av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Maria Hessen Jacobsen.
Dommen fra EMD kan leses her.
