Tor Kjærvik.
Foto: Terje Bringedal / NTB
Høyesterett skal vurdere om utilregnelige kan fradømmes arveretten
For to år siden ble advokat Tor Kjærvik skutt og drept av sin egen sønn, som ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Lagmannsretten konkluderte med at han også kunne fradømmes arveretten i tråd med ny arvelov. Nå skal spørsmålet behandles på øverste hold.
En april-kveld i 2021 ble advokat Tor Kjærvik skutt og drept i sitt hjem på Røa. Sønnen ble kjent utilregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet.
Før sommeren besluttet lagmannsretten at sønnen også kunne fradømmes arveretten i tråd med den nye arveloven som trådte i kraft for to år siden.
Nå skal det samme spørsmålet behandles av Høyesterett.
Mangler rettspraksis
Før 2021 var det kun gjerningspersoner som ble straffedømt for handlinger som førte til arvlaters død, som kunne fradømmes arveretten. Med ny arvelov ble bestemmelsen endret, og omfatter nå også gjerningspersoner som blir kjent utilregnelige.
«Arveloven § 72 tredje ledd kom inn i loven etter forslag fra Justisdepartementet i Prop.107 L (2017–2018), der departementet viste til at fradømmelse av arveretten uansett må skje etter en konkret vurdering. Det var derfor lite betenkelig å utvide bestemmelsen til å omfatte saker med utilregnelige lovbrytere.
Departementet fremhevet imidlertid at det skal mye til for å fradømme arveretten i et slikt tilfelle, men at det kan skje når det foreligger spesielle omstendigheter. Departementet understreket at bestemmelsen bør brukes med varsomhet», heter det i dommen fra Eidsivating lagmannsrett.
I dommen skriver lagmannsretten videre at den ikke kjenner til rettspraksis hvor bestemmelsen har blitt brukt. Etter lagmannsrettens syn er det «(...) særlig aktuelt å fradømme utilregnelige lovbrytere arveretten hvor det har vært tvil om gjerningspersonens tilregnelighet eller det har vært særlig gruoppvekkende forbrytelser. For øvrig vil etter lagmannsrettens syn antakelig de samme momentene som for tilregnelige lovbrytere kunne komme inn (...)»
Ansees ikke som straff
For lagmannsretten anførte sønnens forsvarer, John Christian Elden, at det ikke er urimelig at sønnen beholder arveretten siden han ikke kan klandres for drapet.
Til dette skriver lagmannsretten at det er «(...) understreket i forarbeidene til någjeldende arvelov § 72 (Prop.107 L (2017–2018) side 174 at fradømmelse av arverett ikke er å anse som «straff», jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6: Formålet med arveloven § 72 er "først og fremst knyttet opp mot det man må anse at ville ha vært arvelaterens vilje, og at det av hensyn til arvelateren ville være støtende om gjerningspersonen skulle arve ham eller henne. Det å straffe gjerningspersonen er ikke et formål i seg selv."»
«I forgrunnen trår dermed privatrettslige hensyn, fremfor det offentligrettslige hensyn i å sanksjonere lovbrudd med straff. Vurderingen av om utilregnelige lovbrytere skal fradømmes arverett må derfor i utgangspunktet løsrives fra spørsmålet om lovbryteren er å klandre for handlingen. Allmennhetens rettsfølelse vil imidlertid komme inn ved vurderingen av om arverett vil være støtende.»
I sin vurdering la lagmannsretten også vekt på at Kjærviks sønn, til tross for tap av arveretten, ikke blir «fullstendig arveløs» fordi han tidligere blant annet har fått forskudd på arv.
