Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
I formiddag har regjeringen i statsråd bestemt at den nye arveloven – LOV-2019-06-14-21 – trer i kraft fra 1. januar 2021.
Det har vært arbeidet med ny arvelov i årevis, og en proposisjon ble sendt til Stortinget i juni 2018. Den nye loven erstatter arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.
Annonse
– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
Barns pliktdelsarv skal reguleres årlig
Opprinnelig var det foreslått å øke barns pliktdelsarv til 25 G, samt å endre rettstilstanden for samboere, slik at disse fikk samme arverett som ektefeller. Det var også foreslått å øke ektefellers pliktarv.
Etter høringsrunden ble pliktdelsarven satt til 15 G. Det er ikke gjort endringer for samboere. Samboere uten felles barn kan bare arve hverandre dersom det er fastsatt i testament.
1 G var pr. 1.5.2019 på 99.858 kroner. Grunnbeløpet justeres årlig.
I den nye arveloven videreføres barns rett til å arve sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens den som går bort - arvelater - kan disponere over en tredel i testamentet.
Det meste er som før
I tillegg til at pliktdelsarven øker til 15 G, trekker nettstedet Juridika.no frem tre andre nyheter:
Den enkeltes frihet til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentet øker: «En testator som har livsarvinger (som regel barn eller barnebarn), kan etterlate en konkret eiendom til en gitt arving, også selv om verdien av eiendommen er større enn det arvelateren kan råde fritt over summessig. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.»
Dersom man for eksempel i dag eier en hytte som man ønsker å testamentere bort, kan man ikke gjøre dette, dersom det strider mot pliktdelsarven. Dette vil altså bli mulig med den nye arveloven.
«Begrepet dødsdisposisjon foreslåes definert i loven.»
«Innføring av begrepet vanlig bosted fremfor domisil gjør at norsk rett kan bli gjort gjeldende i flere tilfeller der nordmenn bor i utlandet (utenfor Norden), enn i dag.»
Språklige endringer
Språket i dagens arvelov er komplisert, og lovteksten i den nye loven er derfor forenklet.
Flere juridiske begreper er byttet ut med mer forståelige ord.
«Begrepene «legatar» og «loddeier» i skifteloven er erstattet av fellesbegrepet «arving». I lovforslaget brukes heller ikke ord som «utlodning», «boslodd», osv.» heter det i proposisjonens sammendrag til Stortinget.
