Mener nærings-P.hd er et perfekt opplegg for spesialisering

– Det er veldig morsomt og spennende prosjekt, sier Einar Bratteng, som er partner i Berngaard i Oslo, og regnes som en av landets fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett.

I 2020 skrev han boken Avfallsrett om rettsreglene for håndtering og behandling av avfall. Etter et foredrag der han snakket om hvordan EØS-perspektivet er innarbeidet i boken, ble han oppfordret av en av tilhørerne til å grave ytterligere i temaet.

– Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Tilhøreren informerte meg om at det finnes noe som heter nærings-Ph.d., der man – dersom man er fast ansatt et sted – kan få økonomisk støtte og bli frigjort til å skrive en doktorgrad, forteller Bratteng.

Einar Bratteng (44)

Partner i Berngaard fra 2021.

Skrev Karnovs lovkommentar til forurensningsloven i 2021.

Forfatter av boken Avfallsrett (Universitetsforlaget).

Bakgrunn som førstekonsulent i Klima- og miljøverndepartementet, og advokat i Kogstad Lunde & Co og i KLP. Har jobbet som seniorskattejurist i Sentralskattekontoret for storbedrifter, bank og forsikring, og i skattelovavdelingen i Finansdepartementet.

Hyppig brukt foredragsholder i temaer knyttet til det grønne skiftet.

Underviser i miljø- og avfallsrett ved Fagskolen i Vestfold og Telemark.

Omtrent samtidig fikk han et jobbtilbud fra Advokatfirmaet Berngaard, og forlot stillingen som skattejurist i Finansdepartementet for å bli partner i firmaet som har som mål å bli best i Norge på grønn juss.

– Doktorgradsprosjektet mitt handler om sirkulærøkonomiens dilemmaer og grensesnittet mellom avfallsregelverket og produktregelverket i EU. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for offentlig rett ved UiO og Berngaard, og har økonomisk støtte fra Forskningsrådet og elleve avfallsaktører, sier Bratteng.

Tett kontakt med akademia

Hans kollega, partner Lars Berntsen, har fått rollen som næringslivmentor og skal bistå i diskusjoner om retningen på prosjektet. Professor Ole Kristian Fauchald ved Institutt for offentlig rett og førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved Nordisk institutt for sjørett, er veiledere.

– For oss er prosjektet helt perfekt. Det er kompetansehevende, og vi får tett kontakt på høyt nivå i akademia på et rettsområde som er i rivende utvikling. Samtidig lokker prosjektet næringslivet til å samarbeide med oss. Vi kan lære mye av dem om hvilke problemstillinger de står overfor. De er en stor kilde til caser som tas inn i doktorgradsarbeidet, sier Berntsen.

Han understreker at forskningen i prosjektet på langt nær bare er teoretisk, men omhandler juss som er veldig viktig for hele samfunnet.

– Avfallsbransjen sitter på nøkkelen til hele sirkulærøkonomien. Vi er kjempeglade for å ha fått til dette, og takknemlig overfor Einar som har dratt det i gang. Vi hadde ikke så stort volum på klienter fra avfallsbransjen før han kom inn i firmaet, forteller Berntsen.

Foredrag for UN Global Contact

Avfallsbransjen omsetter for om lag 25 milliarder kroner årlig i Norge, og har sterke internasjonale bånd. Det er mye handel med avfall på tvers av landegrensene.

I fjor høst holdt Einar Bratteng et foredrag for UN Global Contact om avfallshåndtering på skip.

– Jeg forsker på hva som rettslig sett skal til for at avfallet blir et produkt som skal brukes til noe annet. Den rettslige klassifiseringen består av flere hovedelementer: Er produktet gjenvunnet? Eksisterer det et marked? Kan produktet brukes direkte? Tilfredsstiller det produktregelverket? Medfører det andre miljø- og helsefarer enn tilsvarende råvarer og stoffer?

Et annet aspekt er den internasjonale dimensjonen.

– Gitt at avfallet kan klassifiseres som et produkt; på hvilke vilkår kan det eksporteres ut av Norge? For multinasjonal industri er dette veldig viktig. EU-regelverket er utrolig strengt, og man står overfor vanskelige avveininger.

Et hav av regler

At forskningen er konkret og anvendbar er svært viktig, påpeker Bratteng.

– Forskningen min er rettet inn mot regler som industrien trenger i hverdagen. Mye ligger i grensesnittet mellom avfall og produkt, og her finnes det et hav av regler. Bare i EU-domstolen finnes det seksti dommer på hva definisjonen av avfall er. Antallet avgjørelser er helt absurd stort. Det er kanskje tretti-førti enkeltstående avfallsdirektiver, sier han.

Tanken bak nærings-P.hd.’en har hele tiden vært at arbeidet skal gi gjensidig utbytte for alle involverte fra begynnelse til slutt.

– Derfor har vi samlinger med bransjen underveis der vi diskuterer retningsvalg. Slik har vi fått et prosjekt som er veldig praktisk rettet, og som handler om ting som bransjen faktisk bryr seg om, sier Bratteng.