Bør bachelorstudiet i juss inngå i masterstudiet? Og bør studiets innhold være identisk på høgskoler og universiteter? Meningene er delte.
Kunnskapsdepartementet ønsker å dele den eksisterende masterutdanningen i rettsvitenskap opp i en bachelor- og en mastergrad, og har sendt forslaget ut på høring. Departementet foreslår at de tre institusjonene som i dag har adgang til å tilby masterstudier - det vil si de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø - selv skal få avgjøre om de ønsker å gå over til en bachelor- og mastermodell.
Advokatforeningen støtter forslaget.
I sin høringsuttalelse, som er forelagt Utvalg for yngre advokater, lister Advokatforeningen opp et par viktige forutsetninger for sin støtte: Først og fremst at tittelen «Master i rettsvitenskap» forblir en beskyttet tittel som «bare kan gis av de utdanningsinstitusjoner som har hjemmel til dette i henhold til gjeldende forskrifter».
Foreningen foreslår at de «tunge» juridiske fakultetene får legge føringer på innholdet i bachelor-graden for å heve kvaliteten.
«Det er viktig å legge de riktige fagene til bachelorstudiet, slik at det blir et eget utdanningsløp og studentene som velger å avslutte sin utdanning i rettsvitenskap etter tre år, er rustet for jobbene som de blir tilbudt. Advokatforeningen antar at de med fullført bachelorgrad i rettsvitenskap vil bli attraktive for saksbehandlerstillinger i offentlig sektor», heter det i uttalelsen.
I sin uttalelse tar Advokatforeningen høyde for at prosessmonopolet står for fall.
«Skulle prosessmonopolet oppheves, antas det at personer med bachelor i jus vil være en aktuell gruppe til å yte rettslig bistand,» skriver foreningen.
Departementets forslag om at de juridiske fakultetene selv kan velge om de ønsker å tilby bachelor-master-løp, eller fortsette med dagens integrerte masterutdanning, møter motbør.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å ta en «tydeligere rolle i koordineringen og videreutviklingen av jusutdanningen i Norge», og ber departementet vurdere om det bør innføres en felles bachelorgrad i juss i Norge, «slik at de tre første årene ved Høgskolene som tilbyr en bachelor i jus-utdanning blir identiske med de tre første årene ved de juridiske fakultetene», skriver høgskolen.
En bachelor i juss med felles innhold vil kunne gi store samarbeidsgevinster og mer robuste fagmiljøer, mener høgskolen HBV.
Det juridiske fakultetet i Tromsø ønsker ikke å likestille de tre første årene av en integrert mastergrad med en bachelorgrad. Dekan Trude Haugli påpeker at kvalitetskravene til fagmiljøet i dagens masterprogram gjelder for alle fem årene av programmet, og at disse kravene er strengere enn til bachelorutdanningen.
«Vi forutsetter derfor at dette er to helt separate utdanningsløp, selv om begge fører frem til graden master i rettsvitenskap. Videre forutsetter vi at det stilles ulike krav til de tre første årene (alt etter om de er del av en integrert master eller en bachelorgrad), slik at det ikke indirekte sies at de tre første årene av en integrert master, i praksis er på bachelornivå», skriver Haugli.
Departementet ønsker å iverksette endringer i juss-utdanningen allerede fra januar neste år.
