Helene Bogen, Bente Øverli og Erlend Andreas Methi snakket om menneskerettigheter og næringsliv.
OSLO COMPLIANCE FORUM 2022:
Åpenhetsloven: - Bare fem klagesaker så langt
9 av 10 virksomheter mener reglene om næringslivets ivaretakelse av klima, miljø og menneskerettigheter, er av stor betydning for dem. Samtidig er det svært mange som lurer på hvordan de skal oppfylle dem, ifølge Forbrukertilsynet.
En undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra Wiersholm, viser at 92 prosent av respondentene mener reglene for hvordan næringslivet skal arbeide for å ivareta klima, miljø og menneskerettigheter, inkludert åpenhetsloven, er av stor betydning for deres virksomhet.
På tampen av sommeren skrev Advokatbladet om hvordan næringslivet opplevde en tsunami av ny bærekraftslovgivning i form av løpende EU-reguleringer og nevnte åpenhetslov som trådte i kraft i juli. Den var også tema under Oslo Compliance Forum da Bente Øverli, leder for tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, og Wiersholm-advokat Erlend Andreas Methi delte erfaringer om arbeidet så langt.
Det er et stort kunnskapsbehov der ute, særlig knyttet til håndtering av forespørsler om innsyn, sa Øverli.
- Vi får inn store og små spørsmål. Nylig var det en som spurte om han måtte redegjøre for håndteringen av en me too-sak på julebordet i årsrapporten. De fleste spørsmål dreier seg om hvordan virksomhetene skal håndtere informasjonsforespørslene, og hvordan risikovurderingene skal gjennomføres, sa hun.
- Vi vil tenke at jussen er én ting. Det er mye god juss i forarbeidene. Det er veldig mye uavklart, men hvis man ser på formålet og kommer i gang, og bruker de systemene som jeg antar mange har allerede på klima og miljø-siden, så har man kommet ganske langt.
- Vær ærlig
Da åpenhetsloven trådte i kraft i sommer, var det mye spenning knyttet til antall innsynsbegjæringer som ville komme i kjølvannet av den. Det har så langt ikke resultert i noen storm av klager, ifølge tilsynssjefen.
- Vi har foreløpig kun fått inn fem klager. Vi vet at det er mange interesseorganisasjoner og andre som forbereder saker nå, men vi vet også at selskapene i stor grad er forberedt og jobber bra med kommunikasjonen. Mye løser seg med dialog, sa Øverli.
- Så lenge virksomhetene er ærlige i sin kommunikasjon og møter den som ber om informasjon på en riktig måte, får vi veldig få klagesaker.
- Rommet for sanksjoner henger sammen med hvor god veiledningen er
Åpenhetsloven kaster nettet bredt og treffer mange med forholdsmessige krav, fortsatte Methi.
- Jo større innflytelse en har, jo mer forventes det. Etter min mening henger også rommet for sanksjoner sammen med hvor god veiledningen er, sa han.
Øverli var enig.
- Da GDPR kom, hadde de fleste virksomheter med respekt for seg selv god kontroll på personopplysninger. Datatilsynet brukte flere år på å veilede - det skal vi også gjøre - og hvis det dukket opp veldig klare brudd, ble det konsekvenser. Slik kan man se for seg at det blir på dette feltet også, selv om jeg håper det ikke blir nødvendig, sa hun.
- De store selskapene har gjerne egne GDPR-jurister. Det er ikke alle som har det innenfor menneskerettigheter ennå, og det må de få. Det må være tydelig fra ledelsens side hvem som gjøre hva i virksomheten, og det må settes av nok ressurser til arbeidet.
Åpenhet = konkurransefortrinn
- Krigen i Ukraina og menneskene som er på flukt derfra får betydning for andre europeiske land. Vi har flyktninger som er ekstremt sårbare, og som gjerne er på jakt etter arbeid. Hvordan skal man ta hensyn til dette i aktsomhetsvurderingene fremover, spurte ordstyrer Helene Bogen.
- Det er en radig rettslig utvikling som kommer fra EU. Man må ha dette på radaren, men det som er et stikkordet her, er å være bevisst på sosial dumping og arbeidskraft som lettere kan utnyttes innenfor enkelte sektorer. Det kan være vi vil se at det blåses liv i enkelte regler som allerede finnes i Norge knyttet til dette, svarte Methi.
Man må bruke bransjeorganisasjoner til å bistå, rådet Øverli.
- Det er noen som sitter og venter på veiledninger, men det er ikke alle som kommer med det første. Virksomhetene må selv kartlegge hva som er hovedutfordringene i deres bransje og jobbe frem det fortløpende, sa hun.
I arbeidet med etterlevelse av åpenhetsloven, kan man ikke bare ta hensyn til lovens grensedragninger, ifølge tilsynssjefen.
- Man må tenke på hvor man vil i samråd med toppledelsen. Vi skal prøve å komme med mer informasjon om utfordringer med loven og tolkningen. I mellomtiden; sett kursen mot dit dere skal, vær så åpne dere kan og tenk på åpenhet som et konkurransefortrinn.
- Man må prioritere, men gjør det forstandig. Dette er en maraton, ikke en sprint, og målet er forbedringer over tid, la Methi til.
Compliance Index 2022
På oppdrag fra Wiersholm har Norstat gjennomført en undersøkelse blant 500 virksomhetsledere i norske bedrifter med over femti ansatte. Dette er noen av hovedfunnene:
- 24 prosent svarer at egen bransje er «svært utsatt» eller «ganske utsatt» for regelbrudd relatert til compliance og/eller korrupsjon - en nedgang fra 40 prosent i 2021.
- 91 prosent svarer at bedriften er «helt compliant» eller «veldig compliant» med relevante regelverk – opp fra 87 prosent i 2021.
- 78 prosent svarer at compliance i «stor» eller «ganske stor grad » er en forutsetning for lønnsomheten i bedriften – opp fra 75 prosent i 2021.
- 20 prosent svarer at de bruker «svært mye» tid og ressurser på compliance i bedriften – opp fra 13 prosent i 2021.
- 40 prosent svarer at bedriften bruker mest tid på opplæring av ansatte i compliance-arbeidet – opp fra 33 prosent i 2021.
- 74 prosent svarer at de i «stor grad» eller «ganske stor grad» kjenner til regler for næringslivets ivaretakelse av klima, miljø og menneskerettigheter.
KILDE: Wiersholm
