Advarer mot et hav av ulike rammeverk

Under vignetten «Nye muligheter - Norge mot 2030», inviterer Wikborg Rein til flere fagseminarer der en rekke samfunnsaktører skal diskutere og belyse viktige temaer for næringslivet.

Formålet med seminaret «Fra grønn rapportering til aktiv forretningsutvikling» var å rette blikket mot hvordan nye krav innen bærekraft og ESG vil medføre en stor omstilling for private virksomheter.

– Næringslivet skal spille en nøkkelrolle i omstillingen gjennom at det stilles krav til selskapers arbeid med menneskerettigheter, klima- og miljøpåvirkning og selskapsstyring, innledet special councel i Wikborg Rein, Elise Johansen.

Sammen med kollega Tonje Hagen Geiran var hun moderator for paneldebatten.

Vil ramme alle bedrifter

Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, mener selskaper i alle størrelser bør sette i gang arbeidet umiddelbart.

– Med nye lover i EU og det norske lovverket, er dette noe vi må begynne å forholde oss til nå, sa Saltvedt.

–I første rekke vil det ramme de store selskapene, men de mindre selskapene vil bli dratt med. Når de store selskapene må rapportere tall, vil de snu seg rundt til sine leverandører og samarbeidspartnere og se hvordan de jobber med bærekraft, sa hun.

Et hav av ESG-rammeverk

Det finnes en rekke standarder som måler hvorvidt selskaper bidrar til en bærekraftig utvikling. Saltvedt mener havet av rammeverk kan være problematisk.

– En utfordring er at det er over fem hundre ulike bedrifter som lager ESG-ratinger av selskaper. Antallet må ned, for i verste fall risikerer et stort selskap å få fem hundre ulike vurderinger, sa hun.

Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse, Carine Smith Ihenacho, er enig i at det er ugunstig med mange ulike standarder.

– Vi forstår at det har vært vanskelig for selskaper med ulikt lovverk og forskjellige ratinger. Vi har lenge vært klare på hva vil ønsker fra selskapene, og mener SASB-rammeverket er det beste, sa Ihenacho.

– Videre er vi positive til at det jobbes for å lage et internasjonalt rammeverk, som vil være en global standard på bærekraftsrapportering, sa hun.

Vanskelig å følge ni tusen selskaper

Oljefondet er investert i over ni tusen selskaper i over sytti land. Rapportering er derfor helt avgjørende for fondets forvaltning, sa Ihenacho.

– Vi har målt selskapers rapportering i lang tid, og har vært tydelige på at de måtte begynne å gå fra ord til tall. Det er mange fancy brosjyrer, men vi vil vite konkret; hvor store utslipp har dere, og hva gjør dere med det? Selskapene blir bedre, men det er langt igjen, sa hun.

LES MER OM ESG:

- Mitt første råd for å få kontroll på åpenhetsloven: Kom i gang!

– Det er vanskelig å følge med på ni tusen selskaper. Men det er 180 selskaper som står for sytti prosent av utslippene i porteføljen, og det er der vi begynner.

Ikke et middel for tåkelegging

– Når så mye penger skal ta beslutninger som er basert på bærekraftige kriterier, er det viktig hvilke kriterier det er snakk om. De må være transparente, sammenlignbare, etterprøvbare og gjerne konsistente over tid.

Det sa administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. Han pekte på at hensikten med kravene er å redusere utslipp, og ikke rapporteringen i seg selv.

– Det er en fare for at målet nå blir rapportering. Tar man blikket vekk fra markedet, og ned på rapporteringen, har man oppnådd det motsatte av det vi ønsker. Det skal være et hjelpemiddel, ikke en tåkelegging sa han.

Erik Osmundsen, partner i det europeiske investeringsselskapet Verdane, sluttet seg til Kreutzers poeng.

– Det vi slet med var at vi var mer bærekraftige enn våre konkurrenter, mente vi selv, men likevel holdt det at våre konkurrenter kunne si det samme. Dermed ble hele vårt konkurransefortrinn borte i ord, sa Osmundsen.

– Derfor er det helt avgjørende at vi trenger et verktøy for å skille klinten fra hveten, sa han.