– Må gjøre noe med forretningsmodellen i advokatfirmaene

– Å bare ta opp en kopi av far og farfar som partnere, går ikke på sikt. Du må fornye deg også i profil-valgene. Og så må vi gå vekk fra time-hysteriet, og over i betaling for innhold, resultat, og det som har verdi for klienten. Mitt ankepunkt mot hele advokatstanden er at det er helt uhørt for kunden å betale basert på hvor mange timer du trengte for å løse oppdraget. Det er helt idiotisk, sa Brundtland da Advokatforeningens kvinneutvalg hadde invitert til debatt om hvordan man kan få opp flere kvinnelige partnere.

Brundtland, som tidligere har tatt til orde for at kvinner ikke bør ta 100 prosent fri i fødselspermisjonen, var i mange år partner i BAHR. Som paneldeltagere stilte Ingvild Vartdal fra Adviso Advokatfirma, Lisa Karlsen fra Pareto Securities, juridisk direktør Audun Moen fra DNB Bank, administrerende direktør Knut Brundtland i ABG Sundal Collier, og partner Camilla K. Lunne i Advokatfirmaet Schjødt. Også BAHR-partner Anne Sofie Bjørkholt tok ordet i debatten;

– Jeg er blitt mer og mer bevisst på at advokatfirmaene er noen forvokste dyr. Det er en forretningsmodell som ble skapt i mye mindre firmaer, som har vokst ut av proporsjoner, og hvor det nå er en altfor spiss trekant, sa Bjørkholt, og viste til mange unge fullmektiger på bunnen.

Hun er en av tre kvinnelige partnere i firmaet med lokaler ytterst på Tjuvholmen.

– Det må skje noe med modellen. Jeg er glad for å høre dere i panelet si at nå må det være slutt på denne timeføringen. Det er resultater vi lever av. Og fokuserer vi på resultatene, får vi en annen hverdag med en gang, påpekte Bjørkholt.

BAHR-partneren tok også til orde for at firmaene må tilrettelegge bedre for advokatene som kommer tilbake fra fødselspermisjoner.

– Disse advokatene har jo gjerne jobbet noen år, og kan oppgavene sine godt. Det er tusen ganger bedre å få tilbake en dame fra permisjon, som har jobbet tre-fire år, enn å lære opp en grønnskolling, sa Bjørkholt.

Partner Camilla K. Lunne fra Schjødt mener det er særdeles viktig at den som kommer tilbake får viktige oppgaver.

- Jeg tror vi må la de som er i perm få følelsen at de fortsatt er en del i firmaet, og muligheten til å delta på aktiviteter under permisjonen. Da jeg var i min første fødselspermisjon prøvde sjefen min å holde kontakt hele tiden, og det skal han ha for - men jeg ønsket være i permisjon. Også gi dem muligheten til å opprettholde klientrelasjoner og håndtere saker, sa Lunne

- I andre permisjon synes jeg det var ålreit å jobbe litt i permen, bare nok til at jeg følte jeg kunne bruke hodet, og være trygg på at det er noe der når man kommer tilbake. Som medlem av Advokatforeningens kvinneutvalg, har jeg fått gleden av å lese flere forskningsrapporter, og det viser seg at det er mye misforstått omsorg blant arbeidsgivere som forsøker å skåne kvinnene som kommer tilbake, og gi dem en rolig overgangsfase. Det virker bare mot sin hensikt! Kvinnen føler seg nedgradert, og arbeidsgiveren, som hadde en stjernefullmektig som forsvant ut i permisjon, har fått tilbake en som plutselig jobber med helt andre oppgaver. Man bør ha en forventningsavklaring, holde kontakten underveis - og sørge for at den som kommer tilbake får flere spennende oppdrag raskt, påpekte Lunne.

Hjort-veteran Else Bugge Fougner var enig.

– Jeg er ikke i tvil om at endringene som skjer nå, hvor du ikke kan overleve uten å levere på samfunnsansvar, vil være bra. Hvis du bommer på dette, er den negative smitteeffekten så enorm for selskapet som har bommet. Staten som eier har sagt de vil at det skal stilles krav fra styrene i de statlige selskaper. Når et selskap så ser at de ikke er med i konkurransen fordi de ikke har levert, er lukten av penger så sterk at de kommer til å gjøre noe med det, sa Fougner, som selv er styreleder i Eksportkreditt og Kommunalbanken og styremedlem i Aker Kværner Holding.

Hun mener mye handler om holdninger.

– Det er en holdning i selskapene om at dagens forretningsmodell er veldig god for advokatenes lommebok. Men den er ganske dårlig for livet!

Juridisk direktør i DNB, Audun Moen, har nylig uttalt at banken vil stille krav om kjønnsbalansen blant advokatene de kjøper inn. Banken kjøper advokattjenester for om lag 150 millioner kroner i året. Et svar fra advokatfirmaene som ofte blir brukt når de får spørsmål om kvinner i partnerskapet er at rekrutteringsbasen, altså senioradvokater, er menn.

- Hvis det hadde kommet inn en leder inn i DNB, og blitt utfordret på hvorfor han bare hadde menn i ledergruppen din, og han da hadde svart at når vi skulle gjøre utskiftninger var det bare menn her, så tror jeg ikke det hadde blitt tatt som en god forklaring. Da har du strøket i talent-utvikling, sa Moen.

Knut Brundtland rådet kvinner til å profilere seg på andre ting enn timearbeid, som å beholde og videreutvikle viktige klienter.

- Kombinasjonen av det å være en flink jurist og en god business-partner, bør man bruke tid på å jobbe med. Det vil gi mer fleksibilitet, sa Brundtland.

- Jeg tror noe av det smarteste man kan gjøre er å starte et forretningsadvokatfirma med nesten bare kvinnelige partnere. Da kan man lage forretningsmodellen akkurat slik de partnerne synes passer for seg. Hvis man finner ut at man ikke vil skrive 2400 timer i året, men for eksempel 1200, ja så sier man det til kundene sine! Ikke at man skal jobbe halvparten av timene for kundene, men at du skal ha halvparten så mange kunder. Da vil man bli mer uthvilt, mer fokusert, og gi kundene et mye bedre produkt - fordi man har tid til dem.