Årsakene sies å være at menn jobber flere fakturerbare timer, at enkelte stillingsnivåer har overvekt av menn med lenger erfaring, og at tradisjonelle kjønnsrollemønstre fortsatt råder på hjemmebane.
Fremdeles er det kjønnsforskjeller i bonus- og
overtidsutbetalingene til norske advokater i landets fem største
advokatvirksomheter. Det viser en gjennomgang Advokatbladet har gjort av
likestillingsredegjørelsene til Schjødt, Wikborg Rein, Thommessen, BAHR og
Wiersholm for 2023.
Den gode nyheten er at fastlønnen er tilnærmet lik blant
kjønnene uavhengig av nivå og arbeidssted. Når det gjelder bonusutbetalingene
derimot, får kvinner på enkelte nivåer og på enkelte steder kun utbetalt rundt
halvparten av bonusen til sine mannlige kolleger.
Annonse
På tvers av stillingsnivåene i de fem store, ligger
kvinnenes andel av menns bonusutbetalinger på 72 prosent i gjennomsnitt. Her er
det verdt å merke seg at enkelte virksomheter, slik som BAHR og Wiersholm, i
sine likestillingsredegjørelser har slått sammen bonus og overtid til én
kategori.
Overvekt av menn
I Wikborg Rein ligger kvinnenes bonusandel i snitt på 61
prosent av mennenes. I gruppen «faste advokater», daler den til 54
prosent.
– Vi opererer naturligvis etter lik bonusutbetaling for
samme arbeid eller arbeid av lik verdi, og vi gjør alltid en kjønnsnøytral
vurdering når bonus skal vurderes. Det er i hovedsak ikke noen markante
forskjeller i gjennomsnittlig bonusutbetaling mellom menn og kvinner, sier COO
i Wikborg Rein, Heidi Skuterud.
– Arbeidsbelastningen er en vesentlig faktor ved
fastsettelse av bonus. Vi har en overvekt av menn på de områdene hvor
belastningen har vært høyest, dette gjenspeiles også i utbetaling av overtid.
Vi jobber kontinuerlig med å forsøke å utjevne arbeidsbelastningen på tvers av
team for å unngå for stor belastning på enkeltpersoner.
Store variasjoner
I Schjødt ligger kvinnenes bonusandel i snitt på 63 prosent
av menns. Høyest er bonusen for kvinner i gruppen «advokatfullmektiger nivå to», der kvinners andel ligger på 78
prosent av menns. På nivå en, er andelen kun på 44 prosent.
– Lønn, overtid og bonus er ulike elementer i
totalavlønningen i Schjødt, og må vurderes samlet. Bonus og overtid vil
blant annet være betinget av arbeidsmengde, egne prestasjoner og ulike interne
oppgaver og bidrag, sier partner Per M. Ristvedt.
Han påpeker at totalavlønningen til kvinnelige ansatte i
2022 lå over mannlige ansatte i tre av fem stillingskategorier. Dette vil kunne
se annerledes ut et annet år.
– Schjødt jobber kontinuerlig med å identifisere de konkrete
årsakene til variasjoner og avvik, og ett av punktene vi søker å avklare er om
kjønn som en isolert faktor kan ha spilt inn. Så langt har vi ikke identifisert
dette. Resultatene vi finner i forbindelse med lønnskartleggingen og andre
interne undersøkelser brukes aktivt i vårt arbeid med å fremme mangfold og
likestilling, både mellom kjønn og i bredere forstand.
Tradisjonelle kjønnsroller
I Wiersholm ligger kvinners bonus- og overtidsandel i gjennomsnitt
på 77 prosent av menns.
– I snitt ser vi at det legges ned noe flere timer fra våre
mannlige ansatte enn av våre kvinnelige kollegaer. Årsaken tror vi har
sammenheng med at et tradisjonelt kjønnsrollemønster knyttet til ansvar på
hjemmebane fortsatt gjør seg gjeldende for mange, forklarer markeds- og
kommunikasjonssjef Christine Liæker Lindberg.
– Vår bonusmodell er todelt. Den baserer seg på fakturerbar
tid, men vektlegger også et bredt spekter av interne parametere som for
eksempel arbeid med tilbud, kursing, rekruttering, markedsføring og så videre. Det
er ellers relativt små forskjeller totalt sett. Kvinners andel utgjør rundt 96
prosent av menns samlede kompensasjon.
Lavere belastning blant kvinner
I BAHR ligger kvinnenes bonus- og overtidsandel på 74
prosent av menns i snitt. Høyest er den i kategorien for «associate» hvor den
ligger på 83 prosent, og lavest i kategorien for «managing associates» hvor den
ligger på 66.
BAHR har ikke besvart Advokatbladets henvendelse, men i
likestillingsredegjørelsen vises det til interne undersøkelser hvor
forskjellene primært begrunnes med at menn klokker flere timer enn kvinner.
«Undersøkelsene har ikke avdekket systematisk
forskjellsbehandling, men synliggjort enkelte objektive forskjeller. Bonus /
overtid påvirkes blant annet i større grad av timeinnsats. Her ser vi at de
kvinnelige ansatte har noe lavere belastning, også når det justeres for
permisjoner og fravær.»
– Flere interntimer
I Thommessen ligger kvinnenes bonusandel i snitt på 81
prosent, men spriket er stort mellom de ulike stillingsnivåene og varierer
mellom 54 prosent og 100 prosent.
– Bonus og overtid er knyttet til antall arbeidede timer, og
forskjellene i bonusutbetalinger skyldes hovedsakelig at menn arbeider flere
timer enn kvinner, sier HR-sjef Anne Bogen.
– Vi jobber aktivt med å sikre en jevn fordeling av
arbeidsoppgaver og prosjekter for å redusere disse forskjellene. På seniornivå
er det fortsatt noen forskjeller, noe som kan skyldes at flere kvinner tar ut
foreldrepermisjon og ofte har lengre permisjoner enn menn. Det kan også være at
kvinner fortsatt tar mer ansvar hjemme, fortsetter hun.
– På seniornivå har kvinner flere interntimer
enn menn. Det er vanskelig å gi en eksakt forklaring på hvorfor dette er slik.
Det er viktig å merke seg at verdien av interntimene er lik for kvinner og
menn, og det er ingen forskjell i verdsettelsen av disse timene.
Vil ha bonus på interntid
Liv Minde, senioradvokat i Deloitte og leder av Yngre
advokater, mener funnene fra likestillingsredegjørelsene er tankevekkende.
– Advokatbransjen må sette likelønn på agendaen – lik lønn
for likt arbeid er bærebjelke! Jeg tenker funnene er verdt å merke seg og dykke
nærmere inn i, sier hun.
– Kan det være at enkelte kvinner jobber mer med
områdeledelse, interne prosjekter og arbeidsprosesser, markedsføring, kurs,
opplæring, salgs- og tilbudsarbeid og så videre, som indirekte kan ha betydning
for klientarbeid, men som ikke direkte er fakturerbart? Dette kan være vel så
viktig arbeid for firmaet, som absolutt bør bli synliggjort og belønnet i
bonussystemer, sier Minde.
Hvis bonusforskjellene skyldes systematiske ulikheter, er
det viktig å ta tak i, understreker leder av Advokatforeningens mangfoldsutvalg
og Thommessen-partner, Heidi Jorkjend.
– Forskjeller må kartlegges for å se om det er mulig å gjøre
noe med dem. Mitt inntrykk er at advokatfirmaene jobber aktivt med dette. Noe
av det positive med advokatyrket, er den store graden av fleksibilitet. Noen
velger å jobbe mer og noen velger å jobbe mindre. Hva som skjer på hjemmebane,
er det vanskelig for en arbeidsgiver å kontrollere, sier hun.
– Når det gjelder interntid, er det noe arbeidsgiver styrer.
Hvis det er slik at kvinner flere steder jobber flere interntimer enn menn, bør
man kanskje vurdere å premiere interntimer på lik linje med fakturerbare timer,
eller vurdere om interntiden kan fordeles bedre.