Baneheia-utvalget med flere forbedringspunkter i dagens gjenåpningssystem 

Avgjørelsene er iblant mangelfullt begrunnet, og terskelen for å forkaste begjæring etter forenklet behandling, altså fra leder og nestleder, synes å ligge noe lavt, er blant konklusjonene i den første delrapporten fra Baneheia-utvalget, som fredag ble overlevert til justisminister Emilie Mehl.

Det skulle ta nesten 21 år før Viggo Kristiansen ble løslatt og frifunnet for de brutale barnedrapene i Baneheia i 2000. Med en renvasket Kristiansen, har saken seilet opp som et av norgeshistoriens mest alvorlige justismord. 

I kjølvannet av frifinnelsen, ble det i februar 2023 oppnevnt et eget Baneheia-utvalg som fikk i oppdrag å granske alle sider av straffesaken mot Viggo Kristiansen - fra den innledende etterforskningen til den endelige frifinnelsen. Også Gjenopptakelseskommisjonens arbeid skulle gjennomgås.

I NOUen, som har fått navnet «Prøvd på nytt — Gjennomgang av gjenåpningssystemet for straffesaker», er det Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet som er under lupen.

Her foreslås en rekke forbedringer av det gjeldende gjenåpningssystemet.

- Jeg er helt sikker på at oppfølgingen av denne utredningen kommer til å ha stor betydning for rettsstaten og rettssikkerheten vår, sier Mehl.

Bakgrunnen for todelingen

Det er jussprofessor Jon Petter Rui som har ledet Baneheia-utvalget, og som fredag presenterte både funn og forbedringspunkter.

Årsaken til at utvalgets mandat og rapport er todelt, er at saken mot Jan Helge Andersen fremdeles verserer i rettssystemet. 

- Andre del vil lanseres når rettssaken mot Andersen er rettskraftig avsluttet. Dette av hensyn til uskyldspresumsjonen, og fordi vi, som et utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd, ikke på noen måte skal blande oss inn i domstolenes virksomhet, forklarer Rui.

Hovedfunnene

Av hovedfunnene i rapporten, som for øvrig er enstemmig på alle punkter, trekker Rui frem følgende:

• Antall mottatte saker har økt kraftig de siste årene.
• Selv om kommisjonen har behandlet flere saker per år enn tidligere, har restansene økt ganske kraftig.
• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for realitetsbehandlede saker var 14 måneder i 2022, og 18 måneder i 2023.
• Gjenåpningsprosenten i Norge er generelt høy - 19 prosent. 
• Omtrent halvparten av sakene avgjøres ikke av kommisjonskollegiet, altså av de fem personene som sitter i kommisjonen, men av leder og nestleder alene - såkalt forenklet behandling. 
• Kommisjonens budsjetter og antall utrede har økt jevnt siden etableringen, og særlig de siste årene.
• To av funnene etter en undersøkelse av kommisjonens avgjørelser, er for det første at avgjørelsene iblant er mangelfullt begrunnet, og for det andre at terskelen for å forkaste begjæring etter forenklet behandling, altså fra leder og nestleder, synes å ligge noe lavt.

Foreslår reorganisering av kommisjonen

Videre fremmer Baneheia-utvalget totalt ti sentrale anbefalinger til hvordan gjenåpningssystemet kan forbedres.

Dette er endringer som ifølge Rui er ment å skape mulighet for grundigere og mer betryggende behandling av gjenåpningssaker.

På utvalgets ønskeliste står blant annet en reorganisering av Gjenopptakelseskommisjonen.

- Det primære forslaget går ut på at kommisjonsmedlemmer er ansatt på heltid, og eventuelt på deltid med minst femti prosent, i stedet for at de sitter på verv med honorar for oppmøte og forberedelser. Dette vil sikre kontinuitet, forklarer Rui.

Peker på svakhet

I tillegg foreslås en struktur hvor kommisjonen deles inn i tre avdelinger, med en fulltidsarbeidende leder og to nestledere i hver avdeling. Avdelingene skal ha en juridisk og en politifaglig rådgiver, og ytterligere to medlemmer som jobber mellom femti og hundre prosent.

Ifølge utvalget bør det være kommisjonsmedlemmer, og ikke utredere, som driver saksutredningen, sørger for aktiv saksstyring og skriver avgjørelser.

- I dag finner utvalget en svakhet ved at de som treffer beslutningene, i liten grad har forberedt grunnlaget for avgjørelsene, og i liten grad skriver avgjørelsene selv, påpeker Rui.

Han understreker også at økt bruk av lyd- og bildeopptak i retten vil gjøre kommisjonens arbeid enklere.

Vil sende utredningen på høring

Nå ligger NOUen i justisministerens hender.

- Vi skal sette oss godt inn i rapporten og forslagene utvalget har kommet med. Jeg er sikker på at oppfølgingen av denne utredningen kommer til å ha stor betydning for rettsstaten og rettssikkerheten vår, sier Mehl.

Ifølge henne innebærer utvalgets mandat et av de viktigste samfunnsoppdragene innen justissektoren i nyere tid. 

- Det er et stort antall saker som behandles i Gjenopptakelseskommisjonen, og det er pekt på en saksbehandlingstid på opptil seks år på det lengste. Noe av det som gjør saken mot Viggo Kristiansen så alvorlig, er selvsagt at han ble uskyldig dømt, men også at det tok mange runder før han fikk gjenopptatt saken til ny behandling, forklarer Mehl.

Utredningen ønsker hun etter hvert å sende på høring. 

- Vi har ennå ikke avklart om den skal sendes ut nå, eller om vi heller avventer til vi også har mottatt del to. 

Baneheia-utvalget og dets mandat

Formålet med granskningen har vært å finne årsakene til at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt og klarlegge hvorfor begjæring om gjenåpning først ble tatt til følge etter lang tid og gjentatte begjæringer, samt identifisere eventuelle læringspunkter for å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden.

Granskningen skulle omfatte håndteringen av saken hos alle aktører som har vært involvert, herunder politiet, påtalemyndigheten, domstolene, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og Gjenopptakelseskommisjonen.

Utvalget skulle klarlegge hva som skjedde, og hvilken kunnskap de ulike aktørene satt med på de ulike stadiene av prosessen.

Videre skulle det vurderes om lov, forskrift, retningslinjer og prinsipper med videre som var gjeldende i den relevante tidsperioden ble etterlevd av aktørene, og om skjønnet som ble utøvd innenfor rammen av disse var forsvarlig.

I tillegg skulle det foretas vurderinger av om regelverket, rutiner og praksis som gjaldt da straffesaken og begjæringene om gjenåpning ble behandlet, var tilfredsstillende.

Kilde: Regjeringens nettsider

Utvalget består av følgende medlemmer:

• Professor Ph.d. Jon Petter Rui, Bergen (leder)
• Lagdommer Ph.d. Susann Funderud Skogvang, Tromsø
• Vicestatsadvokat Iren Mirmojtahedi, København
• Docent Ph.d. Anders Nordgaard, Linköping
• Advokat Inger Marie Sunde, Stavanger
• Politioverbetjent Ingrid Tveit, Kripos, Nittedal
• Professor dr.philos Arne Johan Vetlesen, Horten