Ønsker mer kritisk søkelys fra media

Medienes håndtering av Baneheia-saken har høstet kritikk, også før Riksadvokaten før helgen innstilte på å be Borgarting lagmannsrett om å frifinne Viggo Kristiansen.

I en paneldebatt i Arendal, ble det diskusjon om hvordan pressen burde og skulle ha reagert på motstridende informasjon som har kommet frem i saken.

Etterlyser systemkritisk krimjournalistikk

– Jeg var en av dem som var hundre prosent sikker på at vi hadde riktig mann, og stilte derfor ingen kritiske spørsmål. Likevel er jeg mer kritisk til håndteringen av den motstridende informasjonen som har kommet i ettertid, uten å bli undersøkt, sa Svein-Tore Bergestuen.

Han jobbet tidligere som journalist, men jobber nå som forfatter, foredragsholder og programleder i podkast-serien «Tut & mediekjør». Han var også blant skaperne av TV2-podcasten om Baneheia-saken.

Til stede i paneldebatten var også forfatter forfatter og kommentator i Dagsavisen, Hege Ulstein, advokat Berit Reiss-Anderssen, og krimjournalist i VG, Ådne Husby Sandnes.

– Mennesker i straffesakskjeden gjør feil, og vi trenger mer systemkritisk krimjournalistikk. Det som har skjedd i den saken er så alvorlig at jeg forventer en full gjennomgang av pressens rolle i dette, sa Bergestuen.

Kritisk til Baneheia-håndtering

Hege Ulstein mener det mest alarmerende var at ingen medier reagerte når boka til Bjørn Olav Jahr, «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», kom ut i 2017.

ARVID SJØDIN OM FRIFINNELSEN:

Arvid Sjødin fikk stående applaus fra 250 forsvarere

– Alle alarmer burde gått i samtlige mediehus, med ramaskrik og forsideoppslag. Jeg mener det er umulig, med tanke på den informasjonen som kom frem der, å være imot at saken skulle gjenopptas, sa Ulstein.

Også Bergestuen er kritisk til medias håndtering av boken.

– Vi kan ikke møte dokumentasjon med et skuldertrekk bare fordi man er overbevist om at dommen var riktig. Boken burde vært møtt med nysgjerrighet og interesse, sa han.

Etterlyser mer innsyn

Journalist i VG, Ådne Husby Sandnes, mener dårlig tilgang på dokumenter kan være en av grunnene til at mediene har sviktet i dekningen av noen straffesaker.

– Vi kan utbedre mye av kritikken dersom vi får tilstrekkelig innsyn i saksdokumentene. På den måten vil ikke informasjon vi får være basert på lekkasjer som er farget av advokatenes eller politiets interesser, sa Sandnes.

Han ser positivt på Ragna Aarlis utredning om dokumentoffentlighet i straffesaker, som ble sendt til Justis- og beredskapsdepartementet i februar og har vært ute på høring.

– Det var mange gode tanker, og det handler om ekstreme utvidelser av offentlighet i rettsvesenet, sa han.

Må være mer kritiske

Mye av problemet i kriminaljournalistikken er det overdrevne fokuset på å fortelle dramatiske og sensasjonelle historier, sa Berit Reiss-Andersen.

LES OM FRIFINNELSEN:

Baneheia-saken: Viggo Kristiansen frifinnes

– Sensasjonspreget journalistikk går utover den mer seriøse kriminaljournalistikken. Justissektoren har så mye autoritet, men det er mennesker som gjør feil. Derfor trenger vi å få det kritiske søkelyset på oss, sa Reiss-Andersen.

– Det handler om å fortelle historien, og det bør være et journalistisk imperativ. Det er en ubalanse og urett mot den enkeltpersonen det gjelder, sa hun.

Også Ulstein etterlyser mer systemkritiske spørsmål.

– Journalistene må se nærmere på spørsmål som om gjenopptakelseskommisjonen fungerer godt nok, om den har nok ressurser, og om domstolene har nok ressurser. Alle gjør feil, men jeg tror ikke vi har gode nok rettssikkerhetsventiler til å rette opp feilene, sa Ulstein.