- Håper disse barna får det enklere

Regjeringen opplyser i en pressemelding at barnebortføringssaker fra 1. januar vil bli sentralisert til én domstol, Oslo tingrett.

Samtidig settes ankefristen i disse sakene ned til to uker. Videre innføres en regel om hvordan høring av barn i barnebortføringssaker skal gjennomføres. Dette vil, ifølge Regjeringen, være et effektivt tiltak for å styrke barns rett til å bli hørt i disse sakene, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12.

Straffansvaret blir utvidet slik at også bortføring fra barnevernet etter blant annet akuttvedtak gjøres straffbart. Et nytt rundskriv om barnebortføring trer i kraft samme dato.

Regjeringen håper lovendringene skal bidra til å redusere skadevirkningene av en bortføring og føre til raskere behandling av sakene.

Advokat Sol Elden er ekspert på barnebortføringssaker. Hun er glad for det nye tiltaket, især punktet med kortere ankefrist.

- Jeg tenker at det vil kunne være positivt å redusere ankefristen til fjorten dager for derigjennom å redusere behandlingstid og saksgang i denne type saker. Dette er en sakstype hvor tidsaspektet er av særlig stor betydning, påpeker hun til Advokatbladet.no.

Hun får støtte av advokat Thea Totland, som er spesialist i barns rettigheter.

- Jeg håper regjeringens tiltak vil bidra til å gjøre situasjonen for de barna det gjelder enklere. Alle barn i fordelingssaker står i en vanskelig situasjon, men disse er kanskje ekstra utsatt ettersom vi snakker om bortføring på tvers av landegrensene

Hun understrker at det er viktig at disse barna blir hørt, og at det skal bli interessant å høre hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Sol Elden er skeptisk til Regjeringens forslag om å sentralisere jurisdiksjonen til en domstol.

- Man bør være varsomme med å få for spesialiserte dommere. Det har en verdi i seg selv for den enkelte å kunne få bistand av domstolen uansett hvor man bor, sier hun.

Advokatkollega Totland mener derimot en sentralisering vil være fornuftig.

- Mange av sakene har likhetstrekk. Jeg synes det virker fornuftig å samle disse, og dermed også kompetansen i Oslo tingrett. Noen av landets domstoler behandler i dag kun én barnebortføringssak i året. Da kan utfallet fort bli ganske tilfeldig, fastslår hun.

Advokatsalæret økes fra 970 til 995 kroner.

Rettsgebyret økes fra 860 til 1 025 kroner.

Inkassosatsen for neste år er fastsatt til 670 kroner.

1. januar 2016 overføres oppgaven knyttet til attestering av eksigible gjeldsbrev for inndrivelse i Norden fra Justis- og beredskapsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning. Etter konvensjon mellom de nordiske land 11. oktober 1977 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser på privatrettens område og de ensartede nordiske lovene i Danmark, Finland, Sverige og Norge, kan fordringer knyttet til norske eksigible gjeldsbrev inndrives i et annet nordisk land. For at denne ordningen skal kunne benyttes for norske eksigible gjeldsbrev, må det gis en attest om at gjeldsbrevet oppfyller visse vilkår etter norsk rett. Denne attesten blir altså nå utstedt av Statens sivilrettsforvaltning.

Ikraftsetting av ny straffelov (1. oktober), gjorde det nødvendig å harmonisere utlendingsloven med ny straffelov. Endringene vil blant annet sikre at rettstilstanden opprettholdes i størst mulig grad, slik at de samme lovbruddene som gir grunnlag for bortvisning og utvisning, også vil gjøre det i fremtiden.

Som en del av nærpolitireformen, er antallet politidistrikter fra 1. januar redusert fra 27 til 12. De nyutnevnte politimestre får mål-. resultat- og budsjettansvar. Reformen skal gi oss et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig. Nærpolitiet skal ha kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre folks trygghet.

I de 6-12 måneder det tar å få på plass ny organisasjon i politidistriktene, vil det være en interimløsning, der driften i dagens politidistrikter i hovedsak fortsetter som før.

Fra 2016 starter et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Formålet med prosjektet er at sakene skal pådømmes i Oslo tingrett snarlig etter pågripelse og eventuell anke kan avklares raskt i Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Domfelte skal sone straffen umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt, skal det raskt fattes utvisningsvedtak med etterfølgende retur ut av landet. Tiltaket vil bidra til en mer effektiv straffesakskjede.

Fra neste år igangsettes det et prosjekt for å utrede innføringen av lyd og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer i retten.

Evaluering av ordningen, som siden 2006 har vært prøvd ut i Bergen og Oslo, har vist positive effekter. Programmet vil bidra til en reduksjon i tilbakefall til ny kriminalitet og en økning i livskvaliteten for en særlig tungt belastet gruppe. Fra neste år gjøres ordningen permanent og landsdekkende.

Forskrift om straffegjennomføring i Nederland trådte i kraft 18. desember.

Kilde: Regjeringen.no