Mener etterlatte barn bør få egen talsperson

Like før sommeren mottok regjeringen rapporten «Det var ikke bare ferie» fra en ekspertgruppe som har sett på hvordan man kan forebygge og følge opp barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.

– Barn og unge i Norge skal kunne bestemme over eget liv. Å bli sendt ut av landet mot sin vilje er svært alvorlig, og kan få store konsevenser for liv og helse. Vi vil øke innsatsen for å forebygge at dette skjer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en melding.

Gruppen kommer med flere anbefalinger, deriblant at:

• Unge under 18 år bør få oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.
• Det bør sikres at barn og unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse.
• Det bør utvikles hjelpetiltak og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlands­opphold.
• De unge bør tilbys et fleksibelt undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang og språkkunnskaper etter retur til Norge.
• Unge over 18 år bør sikres et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt for å få bistand.

Kan miste tilknytningen til Norge

Det er mange årsaker til at barn blir etterlatt i utlandet, påpeker regjeringen. Rus, kriminalitet eller frykt for at barna mister sin kulturelle tilhørighet til foreldrenes hjemland trekkes frem som noen av dem.

– Å måtte oppholde seg utenlands mot sin egen vilje, gjerne over lang tid, kan innebære at barna mister sin tilknytning til Norge. Det vil igjen kunne gå utover skolegang og norskkunnskaper. Når vi i tillegg vet at de er i en situasjon hvor de er sårbare for tvangsekteskap og æresrelatert vold, så gjør det meg svært bekymret. Dette gjør at disse barna senere har dårlige forutsetninger for å klare seg i videre studier, på jobb eller i samfunnet for øvrig, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Sliter psykisk

Ekspertgruppen har intervjuet unge som har vært utsatt for ufrivillige utenlandsopphold og fått informasjon fra fagpersoner, familiemedlemmer og ulike deler av tjenesteapparatet.

Ifølge rapporten varierer erfaringene de unge har gjort etter utenlandsopphold mye, og over halvparten sier at de sliter med psykiske utfordringer, slik som hukommelsestap og søvnvansker.

– Ungdommer med innvandrerbakgrunn opplever ofte ikke å bli forstått i kontakten med hjelpeapparatet. Jeg er derfor glad for at de unges egne opplevelser har kommet tydelig frem i dette arbeidet. Rapporten gir oss verdifull informasjon om hva som svikter, når og hvordan samfunnet ikke i tilstrekkelig grad klarer å ivareta dem som sliter mest. Tillit og samarbeid er nøkler, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.