Barnesakkyndig kommisjon vil at alle sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker skal vurderes eksternt på samme måte som i barnevernssaker. Det mener barneadvokat Thea Totland er en dårlig idé.
– En slik kvalitetsvurdering vil være et sikkerhetsnett både for de sakkyndige, for foreldre og barn og for domstolene når beslutninger i slike saker tas, sier leder for kommisjonen, Katrin Koch, til Aftenposten.
– I dag er det ingen uavhengig, faglig vurdering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvistsakene, fortsetter hun.
Må sikre faglig kvalitet
Barnesakkyndig kommisjonen vurderer alle rapporter av sakkyndige i barnevernssaker før de brukes i retten. Nå ønsker Koch at de også skal vurdere rapportene i saker etter barneloven.
Tingretten behandler om lag 2600 saker hvert år hvor foreldrene ikke blir enige om hvordan de skal fordele ansvaret for barna. Her blir foreldrenes omsorgskompetanse utredet av en sakkyndig som igjen skriver en rapport.
Ofte er det de samme sakkyndige som ser nærmere på foreldre både i foreldretvister og barnevernssaker. men det er bare rapportene i barnevernssakene som får en ekstern og uavhengig vurdering.
– Det er svært viktig at både utredningsarbeidet og sakkyndigrapportene i foreldretvistsakene holder en høy faglig standard. Sakkyndigrapportene i barnevernssakene blir i tillegg også vurdert av nemndsmedlemmene i fylkesnemndene og meddommerne i domstolene som har tilsvarende faglig kompetanse, sier Koch.
– Kan få konsekvenser for barna
Dersom kommisjonen også får i oppdrag å vurderer rapportene fra foreldretvistsakene, kan det føre til en fordobling av saksmengden kommisjonen håndterer allerede, som utgjør mellom 700 og 800 saker i året. Likevel går kommisjonen selv inn for dette, og får støtte fra Særdomstolsutvalget, som ga sin innstilling i fjor.
– Slik det er nå, kan det få store konsekvenser for de barna det gjelder, sier Koch.
Også Oslo tingrett stiller seg bak kommisjonens ønske, og skriver i sitt høringssvar at:
«En sakkyndig rapport er ofte en vesentlig del av grunnlaget for avgjørelsen i foreldretvister. Vi mener at behovet for en kvalitetssikring fra Barnesakkyndig kommisjon er stort også i saker etter barneloven idet avgjørelser etter barneloven også kan være svært inngripende for dem de gjelder.»
– Gir et uberettiget skinn av kvalitet
Advokat Thea Totland har jobbet med barnesaker i om lag 13 år, og omtaler seg som spesialist på barns rettigheter. Selv om hun også mener kvalitetssikring er viktig, er hun ikke enig i at en ekstern vurdering fra Barnesakkyndig kommisjon er veien å gå.
– Jeg skjønner at Særdomstolsutvalget og Oslo tingrett stiller seg bak dette, fordi det gir er en opplevelse av å gjøre noe med et problem, men jeg tror denne løsningen gir en falsk trygghet, sier hun.
Totland tror kommisjonen bare vil ende opp som et byråkratisk steg på veien mot rettssalen, som vil gi rapportene et skinn av kvalitet som ikke nødvendigvis er berettiget.
– De har ingen forutsetninger for å se om det er feil i faktum, om folk er gjengitt riktig eller liknende. Dette handler om kommunikasjon. Sakkyndige har samtaler med klienter før de skal gjengi deler av det, og så blir det kanskje noen feil eller misforståelser. Det vil naturlig nok ikke kommisjonen klare å fange opp utenom ved de aller verste tilfellene. Det er veldig lett at man lener seg på en godkjennelse fra kommisjonen, men det betyr ikke at en rapport er god av den grunn, fortsetter hun.
Savner nytenkning
Totland påpeker at en stor andel av de sakkyndiges rapporter er gode, men hun mener det finnes flere alternativer som kan være med på å sikre kvaliteten ytterligere.
– Jeg tror man må gjøre noe med selve utvalget av sakkyndige. Eksempelvis at de sakkyndige sorteres på en liste etter kompetanse og interesse. Slik at de som er gode på småbarn får nettopp disse sakene, sier hun og fortsetter:
– Man kunne også hatt en mer tilgjengelig instans som kunne gått igjennom rapporter dersom man har innvendinger. Ikke som en fast rutine, men dersom det er noe man reagerer på. Da blir det litt mindre byråkratisk og kanskje litt mer målrettet.
Det burde også bli lettere å bytte sakkyndig dersom man ikke har tillit til vedkommende, mener Totland.
– Da må selvsagt ikke den nye sakkyndige bruke den gamle rapporten, men gjøre en helt ny vurdering. Ulike sakkyndige kan jo gjøre seg svært ulike vurderinger, det lærte vi av Breivik-saken blant annet.
Som et siste punkt mener Totland at selve utformingen av sakkyndigrapporter bør endres slik at de blir mindre konkluderende og i større grad veiledende for retten.
– Jeg tror vi har mye å hente på en mer åpen form, slik at det ikke oppleves som at det er den sakkyndige - og ikke retten - som avgjør saken. Mor eller far kan fort føle seg fullstendig overkjørt når en sakkyndig har konkludert helt uavhengig av andre forhold, slik som blant annet vurderinger fra fastlegen, psykolog og liknende, sier hun.