Far må betale barnebidrag til tross for brudd på bindende bostedsordning

Dette fremgår av Høyesteretts avgjørelse (HR-2024-1686-A) som ble kunngjort tirsdag ettermiddag.

Foreldreparet i saken har to felles barn, og etter separasjon og skilsmisse i 2014 har de vært i konflikt om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

I begynnelsen av 2019 inngikk de to et rettsforlik, hvor det ble bestemt at barna skulle ha fast bosted hos far, og samvær med mor. Rettsflorliket ble også opprettholdt i en dom fra Sør-Trøndelag tingrett året etter.

Siden høsten 2020 har datteren likevel blitt boende hos moren - stikk i strid med både rettsforliket og tingrettsdommen.

Senere har Nav fattet to vedtak om farens plikt til å betale barnebidrag for perioder hvor datteren har bodd hos sin mor. 

Far har på sin side vært uenig i at det foreligger en bidragsplikt når bostedsavtalen er brutt, og ergo er det gyldighetene av disse vedtakene som nå har blitt prøvd i Høyesterett.

- Faktisk bosted er avgjørende

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett, var altså om fars plikt til å betale  barnebidrag er betinget av at den bidraget utbetales til – i dette tilfellet mor – er den som barnet skal bo fast hos etter avtale, rettsforlik eller fastsettelse av retten.

Bidragsplikten har hjemmel i barneloven § 67, og den er etter ordlyden pålagt foreldre som «ikkje bur saman med barnet».

Ifølge førstvoterende dommer Erik Thyness, må loven tolkes slik at det er hvor barnet faktisk bor som er avgjørende for bidragsplikten etter § 67, og ikke hvor barnet egentlig skal bo. 

Uenig med oppfatning i juridisk teori

Han kommenterer samtidig at det i juridisk teori har vært gjort gjeldende at de faktiske boforholdene ikke kan være avgjørende hvis en av foreldrene har barnet boende hos seg fordi vedkommende ikke innretter seg etter en endelig avgjørelse.

Thyness ser det derimot på en annen måte: 

«Den som har barnet boende hos seg, bærer normalt den største delen av de løpende kostnadene ved forsørgelsen, og den andre forelderen bidrar gjennom bidragsordningen. Dette gjelder uansett om den faktiske bostedsordningen er rettsstridig eller ikke. At bidrag skal betales uavhengig av om grunnlaget for den faktiske ordningen ikke er rettmessig etablert, innebærer derfor ingen premiering av den forelderen som barnet bor hos i strid med avtale eller rettsavgjørelse. 

Derimot vil en ordning der barnebidraget holdes tilbake, frata barnet retten til forsørgelse fra begge foreldre og medføre et avvik fra prinsippet om at kostnadene ved forsørgelsen skal fordeles mellom foreldrene etter evne», forklarer førstvoterende. 

- Kan ikke fritas

Det er heller ikke holdepunkter i andre rettskilder for noen annen forståelse av hva som er lovens ordning, ifølge Thyness.

Høyesterett konkluderer derfor enstemmig med at Navs vedtak om plikt til å betale barnebidrag er gyldige og bygger på riktig lovtolkning. 

Faren kan altså ikke fritas for bidragsplikten selv om den bindende bostedsordningen ikke er blitt overholdt.

Avgjørelsen fra Høyesterett kan du lese i sin helhet her.