For to år siden satte Advokatforeningen ned et utvalg som fikk i oppgave å utarbeide et forslag til etiske retningslinjer i saker som omhandler eller berører barn.
«Hensynet til barnets beste er et grunnleggende prinsipp i alle saker som omhandler barn. Advokatforeningen
ønsker at barn skal sikres god advokatbistand i alle saker som berører eller omhandler barn», heter det i høringsbrevet fra Advokatforeningen.
Annonse
Utvalgets forslag til etiske retningslinjer er nå klart, og ble i går sendt på høring både internt til Advokatforeningens organer, og til eksterne aktører som Barneombudet, Kriminalomsorgen, Regjeringsadvokaten, Oslo tingrett, Psykologforeningen, Legeforeningen, Dommerforeningen og en lang rekke andre.
Ingrid Lauvås, advokat i Elden og leder i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern, har ledet arbeidet med å utarbeide retningslinjene.
Retningslinjene vil komme i tillegg til Regler for god advokatskikk og øvrig etisk regelverk.
Mindreårige under 18 år
Forslaget til retningslinjer har totalt 54 punkter. Målgruppen for retningslinjene er «advokater som påtar seg oppdrag i saker som omhandler eller
berører barn, blant annet i foreldretvister, barnevernssaker, straffesaker, barnebortføringssaker og
utlendingssaker.»
I retningslinjenes punkt 1 listes opp målgruppen og en begrepsavklaring; at man med ordet «barnet» sikter til personer under 18 år, «men at den enkelte bestemmelse i retningslinjene - og de krav som der stilles til advokaten - må likevel tolkes i lys av barnets alder, modenhet og evne til å forstå situasjonen».
I punkt 2 drøftes hensynet til barnets beste, og det vises til at advokaten er forpliktet til å ivareta sine klienters interesser, men også at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
- Advokatene har ingen fasit
Punkt 2.2 handler om foreldretvister, og er formulert slik:
«I foreldretvister vil spørsmålet om hva som er barnets beste være selve tvistetemaet. Partenes
advokater kan ikke anses å ha noen fasit for hva som er det beste for barnet, og er i alle fall ikke
nærmere til å vurdere dette enn barnets foreldre. Advokaten må derfor forholde seg til den
alminnelige plikten til å ivareta sin klients interesse, det vil si å fremme det som er klientens
vurdering av barnets beste. »
Og videre:
«Advokaten må også realitetsorientere klienten om hvilke hensyn som må anses relevante og
hvordan klientens anførsler kan forventes å bli vurdert. Hvis klienten nekter å følge advokatens råd,
kan advokaten frasi seg oppdraget, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.1.6.»
- Kan ikke holde tilbake kunnskap
Punkt 2.3 omhandler barnevernssaker, «der rollen til de private partenes advokater først og fremst er å være en rettssikkerhetsgaranti mot uriktige tvangsinngrep fra det offentlige».
Utvalget har bestått av følgende medlemmer:
Advokat Ingrid Lauvås (leder)
Dommer Rikke Lassen
Professor Kirsten Sandberg
Advokat Morten Engesbak
Advokat Nicolai Skjerdal har ikke vært medlem av utvalget, men har på forespørsel fra utvalget levert et bidrag
til retningslinjene.
«Dette oppdraget er ikke
forenlig med at advokaten foretar en egen vurdering av om et aktuelt vedtak vil være til barnets
beste eller ikke. Advokaten skal fremme klientens argumentasjon, men kan ikke bidra til å tilsløre
eller holde tilbake positiv kunnskap om forhold hos forelderen som åpenbart kan utgjøre en alvorlig
risiko for barnet, som for eksempel alvorlig ubehandlet psykisk lidelse eller aktivt rusmisbruk.»
- Bør vurdere å søke veiledning
Punkt 3, som har totalt tolv underpunkter, handler om barnet som klient.
I første punkt heter det at advokaten «må være bevisst på at juridisk utdanning og bakgrunn i seg selv ikke gir tilstrekkelige forutsetninger for å ivareta et barn som klient, og
advokaten bør vurdere å søke veiledning og opplæring på dette».
I punkt 3.11 heter det at «advokaten skal realitetsorientere barnet, herunder om mulige utfall av saken. Advokaten må være
oppmerksom på at realitetsorientering kan utløse et betydelig behov for omsorg hos barnet. I så
tilfelle bør advokaten vurdere om hen – i samråd med barnet – skal sikre emosjonell støtte og
omsorg».
Punkt 4 har overskriften «Foreldre som klient», og er delt i foreldretvister (4.1) og barnevernssaker (4.2).
Punkt 5, utlendingssaker, handler om at advokaten skal legge til rette for at barn blir orientert om saker som berører dem, at barn høres av utlendingsmyndighetene før vedtak fattes, og at saksbehandlingstiden ikke blir unødig lang.
Punkt 6 handler om straffesaker, både om forsvarerrollen i saker med barn, og bistandsadvokatrollen.
Retningslinjene inneholder også et punkt om interessekonflikt, og et punkt om advokatfullmektiger.
Fristen for å sende inn høringssvar er 1. desember 2024.
Forslaget til retningslinjer er sendt til disse mottagerne:
Advokatforeningens faste utvalg for advokatetikk, kretsstyrer, lovutvalg for barnevern, lovutvalg for sivilprosess, lovutvalg for strafferett og straffeprosess.
