Etter et turbulent og konfliktfylt samliv, hvor barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger knyttet til parets to barn, valgte mor og far i den aktuelle saken å gå fra hverandre. Deretter oppstod det tvist om fast bosted, foreldreansvar og samvær
I både tingretten og lagmannsretten ble det konkludert med at barna skulle ha fast bosted hos far, samt at han skulle ha fullt foreldreansvar alene. Mor fikk samvær 16 timer i året med beskyttet tilsyn, men anket.
Fra fars side var det fremmet bekymringer knyttet til mors omsorgs- og samværsevne og hennes fungering i
morsrollen, samarbeidet med far og hennes syn på barnas helsesituasjon.
Lagmannsretten la vekt på en uttalelse fra sakkyndig psykolog som blant annet uttalte at «mors fastlåste holdninger med
hensyn til barnas helse og hennes evne til å komme i konflikt med skole, barnehage og
hjelpeapparat, samt mistillit til fars evne til å ivareta barna, tilsier slik situasjonen nå er
at barna ikke bør ha fast bosted hos henne».
Nå har et enstemmig Høyesterett besluttet at det årlige samværet skal dobles, at det er tilstrekkelig med støttet tilsyn, samt at tilsynsperioden varer i ett år.
Barnets behov for beskyttelse avgjør
Beskyttet tilsyn brukes der barnet trenger overvåkning under hele samværet, eksempelvis hvis forelderen sliter med rus eller psykiske utfordringer, mens støttet tilsyn brukes der barnet ikke har behov for overvåkning under hele samværet.
I forskrift 19. desember 2013 nr. 1636 om samvær med tilsyn etter barnelova, heter det i § 6 første ledd at støttet tilsyn anvendes «der samvær er til barnet sitt beste, men barnet treng støtte ved samvær eller samværsforelderen har behov for støtte og vegleiing ved samvær».
Pålegg om støttet tilsyn kan gis med inntil 32 timer per år.
I denne saken er det høyt konfliktnivå mellom foreldrene som er hovedutfordringen, hvor mor involverer barna i konflikten.
AKTØRENE I RETTEN
- A (mor) ble representert av advokat Halvard Helle.
B (far) ble representert av advokat Anne Grete Mjellelid Ytredal (til prøve).
Dommere i saken: Wilhelm Matheson, Aage Thor Falkanger, Arne Ringnes, Eyvin Sivertsen og Christian Lund.
«Det styrende for valget av tilsynsform er uansett en konkret vurdering av om barnet har behov for beskyttelse, eller om barnet eller samværsforelderen har behov for veiledning eller støtte, og om den aktuelle tilsynsformen vil oppnå formålet», skriver førstvoterende dommer Lund.
Sterkest bånd til mor
Han legger videre vekt på at barna har sterkest emosjonelle bånd til mor, og at særlig det eldste barnet har ytret ønske om å tilbringe mer tid sammen med henne.
Da saken gikk i lagmannsretten, endte den med dissens, hvor mindretallet mente at «støttet tilsyn best trygger barnas oppvekst og utvikling, med mål om på sikt å etablere et alminnelig samvær med mor.»
Førstvoterende er enig i dette.
«Støttet tilsyn i denne saken er godt i samsvar med de situasjonene der lovgiver har forutsatt at slikt tilsyn særlig er aktuelt. Det tar hensyn til Cs klare ønsker og begge barnas behov for mer samvær enn det begrensede samværet som følger av beskyttet tilsyn», heter det i dommen.
«Støttet tilsyn fremstår i denne saken som bedre for å ivareta hensynet til at barna får utviklet sin relasjon med mor, samtidig som det i tilstrekkelig grad er mulig å gi barna støtte dersom mor involverer dem i foreldrekonflikten eller i spørsmål om helse.»
- Ikke behov for kontinuerlig overvåkning
Videre skriver førstvoterende:
«Jeg kan ikke se at det er noe i
rapportene fra samvær gjennomført etter lagmannsrettens dom som tilsier at en
opptrapping til mer omfattende samvær med støttet tilsyn ikke vil være forsvarlig. De
problemer som er rapportert fra disse samværene, synes å gjelde forhold som kan håndteres
gjennom veiledning og støtte til barna og mor, og uten at det er behov for kontinuerlig
overvåkning av samværet.»
Det er et langsiktig mål at det etableres alminnelig samvær mellom mor og hennes barn, heter det i avgjørelsen.
«Jeg finner imidlertid ikke at det nå kan fastsettes samvær for tiden
etter tilsynsperioden. Hva slags samvær som da vil være aktuelt vil avhenge av erfaringene
fra samværene med støttet tilsyn. Målet må være at mor og far etter tilsynsperioden blir
enige om samværsordningen, om nødvendig med bistand fra Bufetat eller andre
myndigheter. Blir foreldrene ikke enige, er det opp til mor å reise sak for å få fastsatt
samværet.»
Hele dommen (HR-2025-382-A) kan leses her!
