Håper nye dommer vil føre til at det blir slutt på standardiserte vurderinger av samvær

Høyesterett avsa 2. mars 2021 tre viktige enstemmige dommer som gir en god og grundig veiledning for fastsettelsen av samvær i barnevernssaker.

- Det er flott at Høyesterett følger opp barnevernssakene, og gir føringer for vurderinger under samvær. Konkrete momenter under samværsvurderingen vil forhindre at Norge går inn i et standardisert samværsomfang slik vi har gjort de siste årene, sier Elden-partner og leder av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern, Ingrid Lauvås.

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Tidligere ble samvær satt mer eller mindre som en standard til mellom tre og seks ganger i året, fortsetter hun.

- Det ble begrunnet med at plasseringen var ansett som en langtidsplassering, og at barnet da kun skulle ha kjennskap til sitt biologiske opphav. Dette ble klart oppfattet som standardisert, og det var lite rom for konkrete vurderinger av barnets beste. De siste dommene fra Høyesterett vil forhåpentligvis forhindre at Norge igjen inntar en standardisert vurdering av samvær, og slik forhindre nye domfellelser i EMD.

Samvær skal være i samsvar med barnets beste

«Prinsippdommen» er HR-2021-474-A. Høyesterett presenterer de rettslige utgangspunktene for fastsettelsen av samværet i avsnitt 33- 42 med en oppsummering i avsnitt 43-51.

Det fremgår at den endelige samværsløsningen skal, etter at de ulike hensynene er vurdert og avveid, være i samsvar med barnets beste. Førstvoterende har i avsnitt 43 gitt følgende anvisning for denne avveiningen:

«Så lenge målsettingen om gjenforening ikke er oppgitt, må det fastsettes så mye samvær som det er mulig å gi uten å tilsidesette hensynet til barnets beste. Selv om det ikke kan oppstilles et absolutt minstenivå, jf. HR-2020-662-S avsnitt 134, er et så begrenset samvær som tre til seks ganger i året i utgangspunktet ikke egnet til å ivareta målet om å legge til rette for å styrke og utvikle båndene mellom foreldre og barn. Samvær i så begrenset omfang må være nødvendig ut fra hensynet til barnets beste.»

I avsnitt 52-56 redegjør førstvoterende nærmere for relevante momenter ved den konkrete vurderingen.

- Kulturelle rettigheter må respekteres og sikres

De to andre dommene - HR-2021-475-A og HR-2021-476-A - følger opp det som fremgår av «prinsippdommen».

I sak HR-2021-475-A avsnitt 41-46 drøfter førstvoterende særlig betydningen av minoritetsbarns rett til kulturutøvelse.

«Ved fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelse må barnets kulturelle rettigheter (...) respekteres og sikres så langt dette er i samsvar med barnets beste og ikke kommer i konflikt med barnets grunnleggende rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse (...)», heter det blant annet i avsnitt 46.

Dommene er viktige for alle som kommer bort i fastsettelse av samvær i barnevernssaker.