Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Barnevern: Tilbakeføring etter omsorgsovertagelse – barnevernloven § 4-21
Høyesterett avsa 15. september 2020 enstemmig dom - HR-2020-1788-A - som gjaldt krav om opphevelse av vedtak om omsorgsovertagelse og tilbakeføring til biologiske foreldre, jf. barnevernloven § 4-21.
Annonse
Den reiste særlig spørsmål om tilknytningen til fosterhjemmet kan føre til alvorlige problemer for barnet ved en tilbakeføring. Høyesterett kom til at tilbakeføring ikke kunne skje på det nåværende tidspunkt.
Saken ble behandlet sammen med HR-2020-1789-A (kjennelse).
Dommere i begge saker: Hilde Indreberg, Aage Thor Falkanger, Arne Ringnes, Cecilie Østensen Berglund og Kine Steinsvik.
Storkammersak lagt til grunn
Dommen er viktig og gir en god og grundig oversikt over jussen på dette området (avsnitt 34-76). Høyesterett la naturlig nok til grunn prinsippene for behandling av barnevernssaker som følger av Høyesteretts storkammeravgjørelser fra mars 2020.
Etter å ha sett på utgangspunkt og grunnvilkår for tilbakeføring, kom Høyesterett til at beviskravet «overveiende sannsynlig» i § 4-21 første ledd første punktum ikke er i strid med EMK artikkel 8.
Det skjerpede beviskravet innebærer at hensynet til stabilitet og ro for barn løftes frem, uten at det rører ved gjenforeningsmålsettingen, det biologiske prinsipp eller minste inngreps prinsipp (avsnitt 49).
Etter å ha sett på forholdet mellom § 4-21 første ledd første punktum og første ledd andre punktum, drøfter Høyesterett hva som ligger i tilknytningsunntaket og kravet om «alvorlige problemer».
Fare for skadevirkninger på sikt
Det avgjørende vil være om det - til tross for et mål om gjenforening, og at barnet som utgangspunkt skal vokse opp hos sine biologiske foreldre - foreligger en reell fare for skadevirkninger av betydning på sikt, slik at det er til barnets beste at vedtaket om omsorgsovertagelse ikke oppheves (avsnitt 60).
Høyesterett drøfter grundig tilknytningsunntaket og forholdet til Grunnloven §§ 102 og 104 og Norges internasjonale forpliktelser, EMK artikkel 8 og barnekonvensjonen (avsnitt 61-74).
Høyesterett kom til at barnevernloven § 4-21 er i samsvar med Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Men det er viktig at ved behandlingen av spørsmål om tilbakeføring må drøftelsen baseres på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, en balansert og tilstrekkelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse, jf. HR-2020-661-S avsnitt 17.
Høyesterett la til grunn at de biologiske foreldrene nå har en alminnelig god omsorgsevne, men at foreldrene, og særlig far, i årevis har hatt et meget anstrengt forhold til fosterforeldrene og barnevernet.
«Foreldrene har inngitt en rekke grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet om fosterhjemmet, truet med å politianmelde fosterforeldrene og inngitt klager på barnevernsansatte. Generelt synes de å være av den oppfatning at fosterhjemmet farer med løgn og utsetter barnet for omsorgssvikt. De eksplisitte beskyldningene mot fosterforeldrene har i senere tid endret seg fra anklager om fysisk mishandling til anklager om psykisk mishandling» (Avsnitt 97).
Ettersom barnet er særlig sårbart, er det avgjørende for en tilbakeføring at foreldrene både har evne og vilje til å samarbeide med fosterforeldrene og barnevernet, og da slik at eventuelle hjelpetiltak kan settes inn, påpeker førstevoterende, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund.
«Basert på den samlede bevisførselen, kan jeg ikke se at dette er mulig slik situasjonen er i dag» (Avsnitt 103).
- Vesentlige endringer kan ikke tolkes særlig strengt
NB: En avgjørelse om å nekte tilbakeføring må vise hvordan gjenforeningsmålet er ment å ivaretas fremover eller forklare hvorfor målet eventuelt må oppgis (avsnitt 74). I avsnitt 75-76 ser Høyesterett på muligheten for å reise ny sak om tilbakeføring, og bemerker at vilkåret «vesentlige endringer» i § 4-21 andre ledd i lys av nyere praksis fra EMD ikke kan tolkes særlig strengt.
I motsatt fall vil det kunne innebærer et brudd på de materielle og prosessuelle prinsippene i EMK artikkel 8.
Dommen er viktig og gir god veiledning om forståelsen av barnevernloven § 4-21.
