- Det er helt absurd ikke å bli trodd

Ifølge Arnesen var separasjon et tema for foreldreparet i saken, og flere taushetsbelagte dokumenter viste at det var grunn til å tro at paret kunne havne i en interessekonflikt. De ønsket å få oppnevnt hver sin prosessfullmektig, men fikk nei fra nemnda.

Faren ønsket å bli representert av advokat Arnesen, mens mor ba om å bli representert av advokat Jens Bernhard Herstad fra advokatfirmaet Olsen & Herstad i Kirkenes.

– Både jeg og advokat Herstad vurderte det som uetisk å representere begge parter, forteller Arnesen.

Men anmodningen ble avvist. I stedet oppnevnte nemnden selv en advokat. Men også denne advokaten konkluderte med at det ikke var riktig å representere både mor og far sammen, ifølge Arnesen.

– Jeg ba nemnda vurdere spørsmålet om oppnevning på nytt flere ganger, men fikk ikke støtte, og opplevde at jeg havnet på kollisjonskurs med nemndleder. Jeg sendte inn en habilitetsinnsigelse som følge av konflikten, og ba om en omberamming, men heller ikke dette fikk gehør. Det endte med at foreldrene møtte i nemnda uten offentlig oppnevnt bistand, og måtte betale advokat av egen lomme, forteller Arnesen.

Upassende formuleringer

Saken skapte mye uro, påpeker Arnesen.

– Advokater er godt trent i å ta etiske vurderinger. Da er det ganske absurd ikke å bli trodd. Våre vurderinger var også basert på dokumenter og informasjon nemden ikke hadde. Det informerte vi om, men likevel ble vi overprøvd. Ytterligere argumentasjon hadde gått på akkord med taushetsplikten.

Hun mener konflikten satte et tydelig preg på nemndleders håndtering av omsorgssaken. Det fikk også advokat Jens Bernhard Herstads klient inntrykk av.

– Jeg mener innsigelsen burde ha vært tatt til følge. Klienten opplevde nemndleder som klart forutinntatt, og dette har naturligvis betydning for klientens oppfatning av prosessen og resultatet, sier Herstad.

Selv mener han at selve vedtaket fra nemnden hadde flere upassende formuleringer som følge av disputten. I vedtaket står det blant annet:

«I møter med X (offentlig etat) har foreldrene hatt en lite konstruktiv holdning, og de har til tider opptrådt både uforskammet, infantilt og med åpenlyst sinne.»

– Dette var det, slik jeg vurderer det, ikke bevismessig dekning for, og å bruke slike sterke personkarakteristikker sømmer seg ikke i et fylkesnemndsvedtak, sier han.

Klar uenighet

Herstad er ikke imponert over nemndleders håndtering av konflikten, og mener det er særdeles uheldig at partene selv måtte betale for advokatbistand.

– Utgangspunktet etter barnevernloven og tvisteloven er fritt valg av prosessfullmektig, og at utgiftene i slike saker skal dekkes av staten. Resultatet her bryter klart med disse prinsippene, sier han.

I likhet med Arnesen, mener Herstad det er svært uheldig at nemnda velger å overprøve tre ulike advokaters etiske vurderinger.

Arnesen påpeker at en situasjon som dette aldri ville oppstått i en straffesak.

– Å tenke seg at flere tiltalte skulle ha blitt påtvunget samme forsvarer, eller tiltalte og fornærmede skulle hatt samme advokat, ville ha vært helt absurd i en straffesak. Advokatenes uavhengighet og taushetsplikt er under press. Det er det prinsipielt viktigste i saken, sier hun.

Fulgte regelverket

Fylkesnemndleder Bergny Ofstad Karlsen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark skriver i en epost til Advokatbladet at hun ikke har hatt noen konflikt med noen av de prosessfullmektige i saken, og at hun har behandlet deres henvendelser i tråd med regelverket.

– Det fremgår av rettshjelpsloven § 21 at partenes ønske skal være avgjørende for oppnevning av prosessfullmektig. Det er likevel, med grunnlag i salærforskriften, advokatforskriften, reelle hensyn og fast praksis, visse begrensninger i valget av prosessfullmektig i saker for Fylkesnemnda, skriver Karlsen.

Valget av prosessfullmektig begrenses blant annet av at det offentlige ikke skal påføres unødvendige utgifter i sakens anledning, understreker hun.

Hun påpeker at Statens sivilrettsforvaltning i flere avgjørelser har kommet til at foreldre som bor sammen, og som har tenkt å utøve omsorg sammen, ikke har motstridende interesser i omsorgssaken, selv om en av dem eller begge er under etterforskning for straffbare forhold begått mot barnet.

– Fylkesnemndas vurdering var at det ikke forelå motstridende interesser mellom de to private partene, og at det var relativt liten risiko for at det ville oppstå interessemotsetninger mellom dem. Vår vurdering var basert på at foreldrene, etter å ha diskutert muligheten for separasjon, fremdeles bodde sammen og planla å utøve omsorg sammen. Det ble derfor vurdert at det var tilstrekkelig å oppnevne én advokat for å ivareta de private partenes interesser i saken. For øvrig er det ikke slik at separasjon alltid innebærer motstridende interesser i omsorgssaken, mange separasjoner skjer etter enighet og felles forståelse.

Heller ikke Statens sivilrettsforvaltning fant at det forelå motstridende interesser mellom partene. Dermed ble Fylkesnemndas avslag stadfestet, skriver hun.

– Nektet ikke å betale

– Habilitetsinnsigelsen fra advokat Arnesen ble behandlet av daglig leder ved Fylkesnemnda for Troms og Finnmark, og jeg forholdt meg til avgjørelsen, sier Karlsen.

Hun mener også at det ikke er riktig at Fylkesnemnda nektet å honorere noen av advokatene etter at omsorgssaken var behandlet.

– Den oppnevnte advokaten meddelte at partene ikke ønsket å la seg representere av henne, og hun ble derfor på vanlig måte bedt om å formidle partenes advokatønske for nemnda. Det ble presisert at det bare ville bli oppnevnt én advokat. Etter at advokatene Herstad og Arnesen meddelte at de var privat antatt som prosessfullmektiger, ble den oppnevnte advokaten løst fra sitt oppdrag, skriver Ofstad Karlsen.

Det har ikke lyktes Advokatbladet å oppnå kontakt med den tredje advokaten.