Mette Yvonne Larsen skal holde kurs for barnevernsansatte samme med fem av sine kolleger.
Foto: Henrik Evertsson
Åtte advokater skal kurse barnevernet om saksbehandling og forvaltningsforståelse
- Det mest sentrale blir gjenforeningsmålet. Her har barnevernet et stort forbedringspotensial, sier Mette Yvonne Larsen.
Etter storkammerbehandling av tre barnevernssaker på nyåret, fikk Mette Yvonne Larsen en henvendelse fra Bufdir. Direktoratet ønsket at hun skulle være med på en nasjonal dugnad for å få barnevernet «bedre opp å stå».
Nå skal åtte advokater turnere landet i høst for å holde kurs. Fem av dem kommer fra Larsens eget kontor. Det er Bendik Falch-Koslung, Elisabeth Grøndahl, Morten Engesbak og Torhild Holth - i tillegg til Larsen selv.
De øvrige tre er Tore Roald Riedl, Silja Eriksen og Leif Oscar Olsen.
På programmet står 90 halvdagskurs over hele landet. Ifølge Aftenposten, som først omtalte saken, har allerede saksbehandlere og ledere fra mer enn 200 av totalt 280 barnevernstjenester i Norge meldt seg på.
Målet med kursene er å styrke saksbehandlingen og forvaltningsforståelsen i barnevernet.
- Må bli flinkere på gjenforening
Barnevernet er i vinden på godt og vondt, og Norge er under lupen i EMD fordi det har kommet inn en rekke klager, minner Mette Yvonne Larsen om når Advokatbladet tar kontakt.
- Staten har vunnet frem i flere, men det har også vært noen fellelser og det står ennå flere saker på vent. I EMD har det spesielt kommet en del kritikk rettet mot barnevernets saksbehandling, sier hun.
- Vi skal primært snakke om nettopp forvaltningsforståelse og saksbehandling, i tillegg til hvilke krav som stilles til en barnevernssak. Det mest sentrale blir nok gjenforeningsmålet. Barnevernet må jobbe mer for at barn og foreldre skal gjenforenes dersom omsorgsevnen bedres. Her har barnevernet et stort forbedringspotensial.
Bedre dokumentasjon
Larsen er klar på at advokater må ha respekt for at barnevernets førstelinjetjeneste står i en praktisk hverdag full av krevende utfordringer.
- Det viktigste er å få alle sammen opp på et litt bedre nivå når det gjelder saksbehandlingsrutiner og dokumentasjon. Jeg har ikke som mål at de skal bli «racere» på EMK artikkel åtte, sier hun.
Larsen håper samtidig at Norge vil lære av EMD-fellelsene.
- Jeg tror vi vil få en klarere forståelse av hvilke krav EMD stiller. Vi vil nok lære en del underveis, men ikke minst tror jeg at dokumentasjonen kommer til å bli bedre.
Kompetanseløft
Kursene er et av flere tiltak som Bufdir nå gjennomfører for å styrke barn og familiers rettssikkerhet, ifølge direktør Mari Trommald.
– Det handler om å kvalitetssikre saksbehandlingen, sier hun til Aftenposten.
Foreløpig har Norge seks fellelser mot seg i EMD, hvorav tre rettskraftige. 30 saker venter på behandling.
I fjor høst konkluderte Bufdir med at barnevernet trenger et kompetanseløft etter en nasjonal kartlegging. Undersøkelsen viste blant annet at:
- 21 prosent av de ansatte at de i liten eller i noen grad kan identifisere omsorgssvikt og vurdere konsekvenser for det enkelte barn
- 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn
- 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å være bevisst på, og jobbe for å unngå, ulike former for feilslutninger i arbeidet
I kjølvannet av utredningen foreslår direktoratet blant annet at det skal stilles kompetansekrav til ansatte. Deriblant:
- 5-årig master for alle som skal håndtere kjerneoppgaver i kommunalt barnevern.
- Nasjonal juridisk eksamen for alle ansatte i det kommunale barnevernet og for ledere i institusjonsbarnevernet.
Hele utredningen kan du lese her!