Foreslår faste barneverns-advokater

En ordning med faste advokater bør vurderes i barnevernssaker, og adgangen til å overprøve vedtak i fylkesnemnda i retten bør begrenses.

Dette anbefaler Analyseselskapet Oxford Research, som sammen med Arbeidsforskningsinstituttet og Proba Samfunnsanalyse har evaluert fylkesnemndene på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Oxford Research har sendt ut spørreundersøkelser til fylkesnemndsledere, advokater, barnevernsledere, saksbehandlere, sakkyndige og brukere av nemndene i en evaluering som har pågått fra juni i fjor til mai i år. Analyseselskapet kommer med mange konkrete anbefalinger, blant disse er:

• Innføring av faste advokater i barnevernssaker.
• Utrede muligheten for å begrense adgangen til rettslig overprøving av nemndvedtakene.
• Utrede muligheten for en «silingsordning» for å begrense rettslig overprøving.
• Tydeligere utvelgelse av fagkyndige i en åpen og transparent prosess.
• Endre språkbruken i nemndene slik at barna forstår hva som foregår.

Oxford Research peker på at andelen nemndvedtak som havner i domstolene er økende, fra 42 prosent i 2007 til 63 prosent i 2013. Bare om lag førti prosent av sakene som bringes inn, kommer til doms, og andelen synker. I perioden 2006 til 2014 ble 72,6 prosent av vedtakene stadfestet av retten, 18,8 prosent ble omgjort, og 8,7 prosent ble opphevet.

Oxford Research har intervjuet både nemndledere og kommuneadvokater som «mer enn antyder» at mange overprøvinger er unødvendige.

«Tilsynelatende er både advokaten og foreldrene tjent med flere runder med behandling. Advokaten vil kunne få større inntekt per sakskompleks. Foreldrene har tilsynelatende lite økonomisk å tape ved å få saken prøvd en gang til. De har fri rettshjelp. Samtidig som nemndas vedtak selvfølgelig kan innebære et betydelig tap for dem på en svært viktig arena», heter det i den 184 sider lange rapporten.

Les hele rapporten her.

I rapporten fremmes det beskyldninger om advokater som melker systemet: «For advokatenes del forteller noen informanter også om noen advokater som skal ha en svært uheldig praksis der barnevernssaker skal ha blitt gjort til «en næringsvei». Flere informanter beskriver advokater som ser ut til å ha en slags «forfallsbok» der de kontakter foreldrene ved enhver korsvei for å få saken gjenopptatt og endret, selv om det overhodet ikke har skjedd noe i foreldrenes situasjon som skulle tilsi det», heter det i rapporten.

På bakgrunn av disse «identifiserte utfordringene», som Oxford Research kaller dem, anbefales en ordning med faste barnevernsadvokater og mulighet for å begrense ankeadgangen, selv om dette «trolig vil være i strid med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og internasjonale forpliktelser». «Spørsmålet er om det kan være juridisk adgang til en viss begrensning via en form for silingsordning», heter det i rapporten.

Advokat Fridtjof Piene Gundersen, styreleder i Stiftelsen Barnas Rettigheter, mener at evalueringsrapporten er verdiløs som grunnlag for ny politikk.

– Rapporten tegner et glansbilde av fylkesnemndene. Den viser seg å være fylkesnemndenes og barnevernets evaluering av seg selv. Spør man bukken om det går bra å passe havresekken, så svarer bukken oftest ja, sier Gundersen.

– I tillegg er rapporten basert på en spørreundersøkelse på e-post. Spørsmålene ble stilt på en måte som gjorde det vanskelig å fange opp kritikk av fylkesnemndene.

Han reagerer også spesielt negativt på språkbruken i rapporten.

– I rapporten omtales å ta barna fra foreldre som «en arena av betydning for foreldrene». Dette minner om krigføringsbegreper, der man ikke dreper noen, men «tar noen ut». Å ta fra foreldre barna er noe av det mest inngripende samfunnet kan gjøre, og da kan man ikke omtale det som «en arena» på linje med bridgespill eller fotballtrening, sier Gundersen.

Han er svært kritisk til forslaget om at bare offentlig godkjente advokater skal få møte i fylkesnemndene, og mener det er autoritært.

– I nemndene opptrer sakkyndige som kan være avhengige av et godt forhold til barnevernet. Og kommuneadvokatene stiller i liten grad spørsmål ved barnevernets undersøkelser og vurderinger. I dag er foreldrenes advokater de eneste aktørene som ikke er forhåndsgodkjente. Det er grunn til å frykte at fylkesnemndene ikke er glade i kritiske advokater, men vil ha advokater som er «medhårs», sier Gundersen.

Han er ikke helt uenig i rapportens fremstilling av advokater som melker systemet.

– Grunnen til at vi fikk stykkprisordningen, var at en del advokater skrev timer med gaffel. Det er mitt inntrykk at noen advokater i straffesaker ikke gjør den innsatsen for klienten som burde gjøres, men tar saken som et minimumsoppdrag. Jeg tror at dette også gjelder på barnevernområdet. Dette er stykkprisordningens skyggeside, sier han.

– Når kvaliteten på advokatenes innsats varierer, er ikke løsningen å innføre en autoritær forhåndskontroll, men å heve rettshjelpssatsen og stykkprisen, slik at flere dyktige advokater blir interessert i å ta disse sakene.

[caption id="attachment_5692" align="alignleft" width="224"] Olav Sylte.[/caption]

– Jeg mener at forslaget er dårlig fordi det skaper inntrykk av at «motparten» eller det offentlige også skal bestemme hvilken advokat den private part skal benytte. Jeg vil anta at dette vil kunne innebære en krenkelse av EMK art. 6, og bestemmelsen der om «fair trial», sier advokat Olav Sylte.

Hans kontor jobber mye med barne- og familiesaker. Han påpeker at forslaget om å begrense adgangen til domstolsbehandling vil innebære et brudd med EMKs artikkel 8 og retten til rettslig behandling.

– Selv ville jeg ikke ha gått inn på en ordning med "ansettelse" av det offentlige som fast advokat for motparten, nettopp fordi jeg ikke ønsker en slik binding eller mistanke om det. Forslaget går jo stikk motsatt vei av det Advokatlovutvalget har foreslått, hvor hele advokatmonopolet foreslås opphevet, sier Sylte.

[caption id="attachment_5693" align="alignleft" width="222"] Christian Wulff Hansen.[/caption]

Advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, som skriver Barnerettsbloggen, mener at en ordning med faste advokater er feil vei å gå, og er imot ankesiling.

– Hvorfor skulle de fleste sivile saker få fri adgang til lagmannsretten etter prøvelse i tingretten, mens de sakene med kanskje mest alvorlig tema bare skal prøves i en instans? Jeg opplever ikke at advokater utnytter systemet, men at alle som er uenige i en sak knyttet til egne barn naturlig vil forfølge saken så langt som mulig, sier Hansen.

Hans erfaring er at kompetansen i nemnda er "noe varierende og i noen tilfeller dårlig".

- I alle prosesser er det nødvendig at man har muligheten til å få to instanser til å se på saken. Det er ikke for advokatene systemet er der, men for de som går gjennom sitt livs tøffeste prosess.

At man har ett og annet advokatfirma som går langt i å fakturere for mye har ingenting med barnevern å gjøre, påpeker han.

- Dette ser vi i alle saker som ikke er stykkprisbaserte. Jeg har vært i mange saker etter barneloven hvor den ene parts advokat har nesten dobbelt så høy særoppgave som den andre advokaten. Dette har ingenting med barnevern å gjøre. Advokatetikk får være noe som tas opp generelt, og ikke bare innenfor barnevernretten, sier Hansen.