Den nye barnevernsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021, og er ventet å tre i kraft 1. januar 2023. I forbindelse med ikrafttredelsen, har Barne- og familiedepartementet hatt forslag til fire forskrifter på høring.
I sitt høringssvar knytter Advokatforeningen særlig merknader til to av forskriftsforslagene; forslag til forskrift om barns medvirkning, samt forslag til forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda.
Foreningen er enig i at det er nødvendig med en ny forskrift om barns medvirkning, og påpeker viktigheten av dokumentasjon for å sikre både dette, og foreldrenes mulighet for kontradiksjon. I tillegg tar Advokatforeningen til orde for å avvikle talspersonordningen.
- Barnevernssakene griper dypt inn i retten til familieliv. Det er helt avgjørende at rettssikkerheten er godt ivaretatt, sier Elden-advokat Ingrid Lauvås, leder for Advokatforeningens lovutvalg for barnevern, til Advokatbladet.
Flere utfordringer
Talspersonordningen skal sikre at barn får fremmet sine synspunkter i saker som omhandler dem selv. Et argument for å beholde ordningen, er at barn skal slippe å delta fysisk i nemnden. Dersom man i større grad tar i bruk digitale løsninger, vil barnet kunne delta i nemnden uten å forlate hjemmet, ifølge foreningen.
I høringsnotatet peker Barne- og familiedepartementet på flere utfordringer ved talspersonordningen, slik som manglende prosedyrer og retningslinjer for hvordan et oppdrag som talsperson skal gjennomføres, og det savnes en profesjonalisering av ordningen, inkludert nødvendig opplæring og oppfølging.
Ordningen brukes primært i saker som involverer barn mellom sju og 15 år. I en undersøkelse gjennomført på vegne av departementet, fortalte flere ungdommer at de burde fått snakke med talspersonen mer enn én gang, at de var usikre på hvilken informasjon som ble tatt videre til nemnden, og de fleste respondentene mente det hadde vært bedre om de hadde fått snakke direkte med nemndleder selv. På den måten kunne de beholdt kontrollen over hvilken informasjon som formidles, samtidig som at misforståelser forebygges.
Disse forskriftene har vært på høring:
- Forskrift til barns medvirkning i barnevernet
- Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda
- Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner
- Forskrift om sentre for foreldre og barn
Les mer her!
Ifølge Advokatforeningen taler utfordringene for at tiden for bruk av talspersonordningen er forbi, og den mener «(...) rettssikkerheten til partene ikke ivaretas godt nok ved bruk av talsperson», heter det i høringssvaret.
- Proforma-rettssikkerhet
Dette blir særlig fremtredende når det gjelder barns rett til medvirkning, utdyper Ingrid Lauvås.
- Barn har gitt tilbakemelding om at de ikke vet hva en talsperson er eller hvilken rolle talspersonen har. Barn melder at de er usikre på hva som skjer med informasjonen de deler. Talspersonen har normalt ikke noe barnefaglig bakgrunn, den har lite kjennskap til barnevernssystemet, lite kjennskap til selve saken og kjenner ikke de rettslige prosessene, sier hun.
- Ved bruk av talsperson kan en da risikere at barn ikke uttaler seg, eller at barn blir misforstått, samtidig som nemnda kan vise til at barnet er blitt hørt. Lovutvalget mener derfor at talspersonordningen kan gi en proforma-rettssikkerhet.
- Bør vurdere partsrettigheter til barn under 15 år
Lovutvalget for barnevern:
- Ingrid Lauvås (leder)
- Bjarte Aarlie
- Morten Engesbak
- Elisabeth Finsnes
- Marianne Hagen
- Tore Roald Riedl
Advokatforeningen mener samtidig at det bør gjøres en vurdering av hvilke muligheter barn har til å drøfte egen sak uten å risikere at informasjonen videreføres.
«Vi viser til at det bare er i dialog med advokat at barnet kan være sikker på at den informasjonen som gis, ikke videreføres uten samtykke. Alle andre kan kalles inn som vitner i nemnda, og må der forklare seg uten hensyn til taushetsplikten (...).»
Foreningen tar også til orde for at det bør vurderes om barn under 15 år bør få forskriftsregulerte partsrettigheter, og påpeker at den høye turnoveren i barnevernet kan være til hinder for barns opplevelse av å kunne snakke trygt og fritt.
«I saker hvor barn har måttet forholde seg til flere ulike saksbehandlere, bør det vurderes om barnet skal få en egen advokat som kan følge barnet over tid, og slik sikre barnets rett til medvirkning.»
Oppfordrer til egne advokatlister
Til departementets forslag til forskrift om samtaleprosess, påpeker Advokatforeningen at selv om det er nemndleders særlige ansvar å sikre private parters rettssikkerhet, er det samtidig advokatenes jobb å ivareta denne.
«Nemnda er derfor helt avhengig av at advokaten gjør en grundig og samvittighetsfull jobb, for å sikre at de private parters rettssikkerhet ivaretas.»
Likevel finnes det ikke reguleringer for hvilke advokater som kan bistå private partner i nemnden. I den nye barnevernloven § 14-7 heter det at departementet kan gi forskrift om utvalg av en bestemt gruppe advokater som kan oppnevnes for private parter.
«(...) foreningen er av den oppfatning at for å sikre parters rettssikkerhet under samtaleprosess bør det også her reguleres hvilke advokater som kan bistå private parter. Vi viser i den sammenheng til ordningen som gjelder for faste forsvarere og faste bistandsadvokater, som vi mener kan være til inspirasjon for etablering av en advokatordning på barnevernsfeltet.»
«Advokatforeningen mener det er nødvendig med en forskrift, men stiller spørsmålstegn ved hvordan nemndleder skal ivareta sine plikter etter forskriften uten å kunne være forsikret om at det gjennomføres grundig advokatarbeid. Advokatlister etter ny barnevernlov § 14-7 vil kunne bidra til en slik forsikring.»
Her finner du Advokatforeningens høringssvar i sin helhet!
