– Mange internadvokater sitter i veldig små miljøer, gjerne bestående av en til to stykker. Internadvokatutvalget har derfor vært opptatt av hvordan vi kan bistå dem til å få en bedre arbeidshverdag, sier Christian Karde.
Foto: Thea N. Dahl
I løpet av ti år har antall bedriftsadvokater økt med nær 50 prosent
Et voksende behov for juridiske tjenester, forutsigbare arbeidsrammer og faglig bredde gjør at flere advokater satser på en karriere in-house, mener juridisk direktør i Kongsberg Gruppen, Christian Karde.
Stadig flere advokater har de siste årene valgt seg bort fra de tradisjonelle advokatfirmaene til fordel for en karriere som bedriftsadvokat. Antallet har vokst med nesten femti prosent de siste ti årene, viser tall fra Advokatforeningen.
– Det har blitt et generelt større behov for juridiske tjenester, og mange bedrifter og det offentlige møter også økte forventninger til å ha en mer systematisk tilnærming til håndteringen av juridiske problemstillinger. Man bør da ha systemer og rutiner som følges opp på kontinuerlig basis. Dette skaper igjen et behov for å ha advokatene tettere på, og man kan ikke bare basere seg på å hente inn eksterne juridiske råd, sier Christian Karde.
Han er juridisk direktør i Kongsberg Gruppen, samt leder av Advokatforeningens internadvokatutvalg.
– Dette betyr ikke at den eksterne biten faller bort, men det kommer en annen dimensjon som ligger tettere på den daglige virksomheten og problemstillingene som oppstår der.
Faglig bredde
Samtidig har det også blitt mer attraktivt for mange å satse på en karriere in-house, tror Karde.
– Arbeidsformen, ikke mengden, men formen, gjør nok at mange opplever en jobb som internadvokat mer familievennlig. Rammene for jobben er gjerne mer oversiktlig.
I tillegg tror han at mange bedrifter kan tilby spennende og varierte arbeidsoppgaver.
– Ofte, kanskje spesielt der hvor det er små juridiske avdelinger, må man favne bredt innenfor hele spekteret som virksomheten forholder seg til. Jeg tror denne bredden er tiltrekkende for mange. Jussen blir en del av et større produkt, sier Karde.
Klare premisser
De siste årene har internadvokatordningen vært gjenstand for debatt flere ganger, særlig knyttet til taushetsplikt og uavhengighet. I 2019 foreslo Skatterådgiverutvalget at internadvokater ikke lenger skulle omfattes av advokaters sterke taushetsplikt - til applaus fra blant annet LO, Skatteetaten og journalistorganisasjoner.
Advokatforeningen, derimot, var sterkt imot forslaget, og pekte på at interne og eksterne advokater må være likestilte.
Når man tar en stilling som internadvokat, må man være tydelig på premissene, påpeker Karde.
– Det er fullt mulig å håndtere disse premissene på en god måte, men det er veldig viktig faktisk å gjøre det. Man må sørge for at arbeidsgiver er klar over at det er noen særlige forhold rundt akkurat det å være ansatt som advokat som må være avklart og på plass. Dette gjelder blant annet taushetsplikt og uavhengighet, sier han.
Instruksjonsforbud
I advokatloven, som er vedtatt av Stortinget men ikke trådt i kraft ennå, er det en ny bestemmelse i § 28 som sier at «bare en overordnet advokat kan instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet». Videre slår loven fast at «internadvokatene skal innplasseres i virksomheten på en slik måte at advokatens uavhengighet ivaretas». Formålet er å sikre klare skiller mellom advokatvirksomheten og arbeidsgivers øvrige virksomhet.
– Hvis man først klargjør dette, mener jeg at internadvokater har vel så gode rammer for å være uavhengig som eksterne advokater. Men det krever en bevissthet i måten man former sin rolle mot arbeidsgiver. Det er viktig å tenke på dette, særlig for dem som blir den første internadvokaten i en organisasjon.
Man bør også være tydelig på at man er advokat for bedriften, ikke for enkeltansatte. Det er bedriften som er klienten, fortsetter Karde.
– Jeg kan ikke se at det er noen gode grunner til at internadvokater skal ha noen lavere taushets- og fotrolighetsplikt enn eksterne advokater. Men det er viktig å skille mellom oppgaver som faller innunder advokatvirksomheten, og eventuelle arbeidsoppgaver som faller utenfor.
Det er ikke uvanlig at det å være styresekretær faller til juridiske avdelinger. Det havner i så fall utenfor rammen for advokatarbeid, eksemplifiserer han.
Advokatklienter
Ifølge Karde er det ikke bare i Norge man ser at andelen internadvokater øker.
– Det ser man også i USA, det skjer i Storbritannia og andre steder hvor man har internadvokater.
– Jeg tror andelen internadvokater vil fortsette å vokse, noe som også gjør at mange eksterne advokater i økende grad kommer til å oppleve at deres klienter er advokater.
Karde er spent på hvordan både den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet vil påvirke internadvokatbransjen fremover.
– Det mest spennende på sikt er utviklingen av teknologi og digitalisering. Dette kan bli enormt viktig for advokatyrket og måten det blir utøvet på i framtiden. Og så tror jeg det juridiske vil være en viktig faktor i det grønne skiftet. Her sitter mange internadvokater tett på prosesser, krav og muligheter.
