Stortingsrepresentant og tidligere statsråd Jan Tore Sanner blir statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus når han slutter på Stortinget neste år. Han tar over for Valgerd Svarstad Haugland.Hans Kristian Thorbjoernsen
Statsforvalteren sendte inn bekymringsmelding og klage på advokat
Tilsynsrådet mottok først en bekymringsmelding, før advokaten ble klaget inn til Disiplinærnemnden for brudd på advokatetiske regler. Men klagen kom i retur.
Tilbake i mai sendte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus inn en bekymringsmelding til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Meldingen gjaldt en advokats håndtering av saker hvor vedkommende representerer pasienter som klager på vedtak om behandling uten samtykke, såkalte tvangsmedisineringsvedtak, etter psykisk helsevernloven § 4-4 a.
Statsforvalteren i Oslo og Viken behandler rundt 800 klager på tvangsmedisinering årlig. Når de mottar en sak fra sykehuset, vurderer deres helsefaglige saksbehandler, i samråd med en jurist, om det er nødvendig å snakke med pasienten, enten i person eller via Teams.
Den enkelte advokat koordinerer samtalen med pasienten og inviteres ofte til møtet. Det er under denne typen møter den angjeldende advokaten har representert ulike pasienter, og senere blitt innklaget.
I bekymringsmeldingen skriver statens representant at de den seneste tiden har «mottatt en rekke klagesaker hvor advokaten representerer
pasienter». Deretter går de over til å beskrive tre ulike møter med
advokaten, som eksempler på hans fremferd.
Advokatbladet har fått innsyn i bekymringsmeldingen.
I det første, for det meste sladdede eksempelet, viser Statsforvalteren til at advokaten argumenterte kraftig for sitt synspunkt, noe som førte til at pasienten ble «revet med».
I eksempel nummer to vises det til at advokaten kom med flere uriktige påstander mens pasienten var til stede, noe som blant annet medførte at assisterende fylkeslege gjentatte ganger måtte påpeke at påstandene ikke medførte riktighet.
Videre skriver Statsforvalteren at de «med bekymring [ser] på hvordan
advokaten fremmet sitt eget syn, uten å se hen til pasientens/klientens beste.».
I det siste eksempelet fremgår det at advokaten, under samtalen mellom pasient og assisterende
fylkeslege, fremsto som «svært engasjert, ut over det vi vanligvis ser i disse sakene.».
«Ønske om å fremme eget syn»
Avslutningsvis i bekymringsmeldingen skriver øverste leder av statsforvalterembetet at «advokatens fremferd
synes å være drevet av et ønske om å fremme eget syn, snarere enn å hjelpe pasientene.».
Og videre:
«Å bli
presentert for ubegrunnede [...] fra sin advokat er neppe gunstig for denne svært
sårbare pasientgruppen. Vi stiller spørsmål ved advokatens rolleforståelse og har derfor funnet det
riktig å sende denne bekymringsmeldingen.».
I sitt tilsvar skrev Tilsynsrådet at de oppfattet brevet som en klage
over advokatens konkrete utførelse av sine advokatoppdrag/ ivaretakelse av sin rolle som advokat. Dette reiste «åpenbare spørsmål om brudd på reglene for god advokatskikk, jf. domstolloven § 227 -
overfor en spesiell gruppe klienter», mente rådet.
Sekretariatet oppfordret derfor Statsforvalteren til å sende klagen videre til Disiplinærnemnden.
Fikk klagen i retur
På denne bakgrunn ble advokaten, i juni, forsøkt klaget inn til Disiplinærnemnden for å ha
opptrådt i strid med god advokatskikk, jf. domstolsloven § 227.
Hvorvidt advokaten rent faktisk er innklaget, eller vil bli innklaget, gjenstår likevel å se.
Disilipnærnemnden viste nemlig til at «klage på advokat må sendes elektronisk via portalen Advokatklageordningen.no og ikke per e-post eller
brevpost.».
Statsforvalteren fikk derfor den skriftlige klagen i retur rett før ferien, den 25. juni.
