Bruken av omvendt voldsalarm har mer enn doblet seg på to måneder

I april trådte flere endringer i straffeprosessloven i kraft, noe som blant annet har gjort det kjappere og enklere for påtalemyndigheten å ilegge besøksforbud med omvendt voldsalarm (OVA). 

Lovendringene har hatt merkbar effekt. Bare i løpet av de siste par månedene, har bruken av OVA mer enn doblet seg. Da lovendringene trådte i kraft 8. april, var det 15 personer som gikk med OVA. I slutten av mai var tallet 54. I løpet av de to siste månedene, har det altså vært en økning på 39 aktive alarmer.

– Dette er svært viktig for å beskytte voldsutsatte kvinner, og viser at konkrete tiltak virker, sier Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i en melding.  

– Kvinner skal slippe å leve i frykt, og vi har et felles ansvar som samfunn for å beskytte dem mot å bli utsatt for vold og trusler. Omvendt voldsalarm kan være med på å redde liv, og regjeringen mener de som utøver volden må bære byrden for det de gjør.

Kritisk til forbudssonene

Marius Dietrichson, tidligere leder av Forsvarergruppen, er ikke fullt så positiv som statsråden. Han er enig i at det er flere som har nytte av sikkerheten en omvendt voldsalarm kan gi, men er samtidig kritisk til størrelsen på forbudssonene som ilegges. 

– Sonene burde vært mer treffende, og kun begrenset til mindre områder som for eksempel der hvor den som har krav på beskyttelse bor eller jobber. Og ikke som nå, hvor det kan være snakk om hele landsdeler, sier han. 

Forbudssonene som nå gjelder er hentet fra det tidligere regelverket uten tilpasninger, ifølge Dietrichson. Før rammet forbudssonene lovbrytere som hadde begått et konkret straffbart forhold mot en konkret fornærmet. Lovendringene har fjernet slike krav, mener han. 

– Selv om slike store forbudssoner kan gi en større opplevd trygghet, kan det ikke begrunne det massive inngrep som her finner sted i alle frie borgeres grunnlovsfestede rett til å bevege seg og bosette seg hvor de vil. Det rammer borgere som ikke er dømt, og som kan hende ikke engang er under etterforsking for et straffbart forhold. Det rammer altså borgere som ikke har gjort noe galt, men hvor man bare frykter at det skal skje en gang i fremtiden.

Dietrichson viser til at forbudssonene er like store som før og eksempelvis kan gjelde hele Østfold eller deler av Akershus. 

– Sånn sett passer det politiske slagordet som her er brukt dårlig, nemlig det at man nå «plasserer ansvaret der hvor det hører hjemme, hos lovovertrederen». For det er ikke her lenger noen lovovertreder. Bare frie ustraffede borgere som pålegges å flytte ut av landsdelen de lever i.

127 avslag på omvendt voldsalarm

Tidligere har politiet fått kritikk for å ta i bruk OVA i altfor liten grad. Samtidig viser tall Juristen har hentet inn at politiets påstand om bruk av omvendt voldsalarm (OVA), avslås av domstolene i over halvparten av sakene. 

Fra 2014 til november 2023 har politiet krevd OVA i totalt 232 saker, men kun fått medhold i 105.

Se statistikk fra de ulike politidistriktene nederst i saken! 

Ifølge en kartlegging Aftenposten har gjort, har over 5370 personer brutt besøksforbudet de siste fem årene. 250 personer har brutt det minst ti ganger, mens nær 800 har brutt det minst fem ganger. 

Over 100 forebyggende tiltak

I fjor sendte regjeringen en rekke forslag om endringer i reglene for gjennomføring av besøksforbud og kontaktforbud på høring, som et ledd i satsingen på å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. 

Blant forslagene var å gi politiet hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud, men kun ved skjellig grunn til mistanke om brudd på besøksforbud, og kun når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. Politiet har også mulighet til å ilegge OVA i enkelte tilfeller hvor besøksforbudet foreløpig ikke har blitt brutt. Det var altså disse lovendringene som trådte i kraft i april. 

Like før jul lanserte regjeringen en opptrappingsplan for de fire neste årene med over hundre tiltak som skal «(...) bidra til at vi forebygger og beskytter bedre, avdekker flere saker og ivaretar utsatte på en mer omsorgsfull måte.»