Et splittet maktmiddelutvalg anbefaler generell bevæpning av norsk politi

Mandag ettermiddag presenterte Maktmiddelutvalget sin rapport om bruk av maktmidler i politiet. Under dissens 5-3 anbefaler utvalget en generell bevæpning av politiet.

Flertallet mener dagens bevæpningsmodell ikke er tilstrekkelig for å møte trusselbildet slik det er nå, og at det er behov for generell bevæpning av operativt politi. Det peker samtidig på at kostnadene for å innføre dette er relativt små, og at politiet har vist at det er i stand til å håndtere våpen på en god måte, og at bevæpning ikke fører til flere avfyrte skudd. Flertallet tror ikke generell bevæpning vil ha en negativ påvirkning på publikums relasjon til politiet.

Mindretallet mener på sin side at det ikke er behov for generell bevæpning, og at det ikke har kommet noen nye opplysninger i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som tilsier en innføring av dette. Det peker på at kriminalitets- og terrortrusselen i dag er lavere enn den var i 2017 da Bevæpningsutvalget konkluderte med at generell bevæpning var unødvendig. Mindretallet frykter også at generell bevæpning vil ha begrensede positive effekter, og at det vil påvirke relasjonen mellom publikum og politiet på en negativ måte.

– Ingen ny kunnskap som tilsier endring

Advokat og leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, var blant mindretallet som ønsket å beholde dagens ordning, istedenfor å innføre en generell bevæpning av politiet.

– Dagens ordning fungerer bra. Politiet fremstår ubevæpnet, men har likevel våpen lett tilgjengelig dersom det skulle være behov for det, sier Dietrichson til Advokatbladet.

Han mener det ikke har skjedd noen store endringer siden Bevæpningsutvalgets rapport i 2017, som tilsier at generell bevæpning nå er nødvendig.

– Verken kriminalitetsutviklingen, samfunnsutviklingen eller terrortrusselen har endret seg. Tvert imot, pilene peker nedover. Det er ikke noe nytt kunnskapsgrunnlag som tilsier at vi skal se annerledes på det nå, enn i 2017, mener han.

– I perioden politiet har hatt bevæpning nå, viser undersøkelser fra politihøgskolen at de ikke har klart å følge regelverket om avvæpning. Det vil fortsette nå, og dermed vil politiet komme på kant med befolkningen, og det virker ødeleggende for deres forebyggende arbeid, sier Dietrichson.

Regjeringen vil videreføre dagens lovgivning

Justis- og beredskapsdepartementet skal nå sette seg inn i utredningen, og sende rapporten ut på alminnelig høring. Justisminister Emilie E. Mehl (Sp) ser frem til å lese vurderingene i rapporten.

– Regjeringen mener det er riktig å videreføre lovgivningen om fremskutt lagring inntil videre. Likevel er det viktig å søke kunnskap når samfunnet utvikler seg. Den forrige rapporten er fra før en del av den siste samfunnsutviklingen vi har hatt, og det er derfor viktig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, sier Mehl til Advokatbladet.

Hun mener det er flere forhold som i dag kan få betydning for vurderingen videre.

– Det er en tilbakevendende debatt, og det menes mye om spørsmålet på begge sider. At utvalget splitter seg, gjenspeiler den debatten som har vært i samfunnet. Det handler om mer enn spørsmålet om generell bevæpning eller ikke, men også hvilke andre virkemidler som politiet har tilgjengelig, og som kan føre til et mindre behov for skytevåpen, sier Mehl.

Regjeringen vil også lovfeste at politiet må ta særlige hensyn ved bruk av makt mot barn, og vil legge frem et eget høringsnotat om dette, fortalte justisministeren.

Les hele rapporten fra Maktmiddelutvalget her!

Fem år siden forrige utredning

Maktmiddelutvalget ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet på nyåret med et mål om gi departementet et bedre utgangspunkt for faglige vurderinger ved bruk av maktmidler.

Det er fem år siden politiets maktmiddelbruk sist ble utredet, og siden den gang har utviklingen gått fort. Trusselbildet har forandret seg betraktelig, politiet har i flere perioder vært midlertidig bevæpnet, det har vært innføring av punktbevæpning og testing av bruk av elektrosjokkvåpen.

Da politiets bruk av maktmidler sist ble utredet gjennom «NOU 2017: 9 Politi og bevæpning», anbefalte flertallet av Bevæpningsutvalget blant annet å videreføre dagens ordning med et ordinært ubevæpnet politi, samt at elektrosjokkvåpen skulle testes i en prøveperiode.

2017: Advokatforeningen sa nei til bevæpning og elektrosjokkvåpen

I årene forut for utredningen fra utvalget, markerte Advokatforeningen seg som motstander av generell bevæpning. I sitt høringssvar til NOU-en, påpekte foreningen viktigheten av å ivareta politiets sivile preg, med fokus på befolkningens tillit og rettigheter - særlig fordi utvalgets kartlegging viste en markant nedgang i registrert kriminalitet.

«Advokatforeningen er enig med utvalget i at denne tilbakeholdne tradisjonen har en verdi som bør bevares gjennom en restriktiv tilgang til våpen, samtidig som samfunnet sikres et politi som er i stand til å beskytte seg selv og publikum», heter det i høringsuttalelsen.

Foreningen støttet samtidig forslaget om å videreføre ordningen med fremskutt lagring av tohåndsvåpen i kjøretøy, men sa nei til testing av elektrosjokkvåpen.

«Etter foreningens syn er det stor fare for at elektrosjokkvåpen vil erstatte mildere maktformer i de situasjonene der dette kan være aktuelt. Elektrosjokkvåpen er et våpen som etter sin karakter er svært brutalt. Også bare det å true med et elektrosjokkvåpen er svært inngripende, ikke minst overfor psykisk syke personer. Norsk politi har lang erfaring i å løse slike situasjoner uten bruk av makt eller våpen som lammer muskelfunksjoner.

Hvis dette innføres som en prøveordning, er det stor risiko for at ordningen blir permanent – uten at motforestillingene blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er også en risiko for at enkeltmennesker utsettes for integritetskrenkelser i form av bruk eller trusler om bruk av elektrosjokkvåpen uten at dette er tilstrekkelig begrunnet i den konkrete situasjonen», skrev foreningen.