Høyesterett kaster lys over bevisforbudets omfang ved advokatkorrespondanse

I forbindelse med en mangelstvist omhandlende såkalte «o-ringer», begjærte et rederi - Sea1 Offshore (tidligere Siem Offshore) - fremleggelse av kommunikasjon mellom en leverandør og dens underleverandør.

Det var spesifikk advokat-korrespondanse knyttet til et regresskrav som Brunvoll Volda (leverandør) har rettet mot Tingstad (underleverandør), rederiet ønsket innsyn i.

Møre og Romsdal tingrett tok ikke begjæringen om bevistilgang til følge. Det gjorde heller ikke Frostating lagmannsrett, som forkastet rederiets anke.

Men Sea1 ga seg ikke med det. Rederiet anket videre til Høyesterett.

Anførte at det ikke var tale om «betroelser»

Overfor ankeutvalget gjorde prosessfullmektig Anders Wilhelm Færden det gjeldende at lagmannsretten hadde tolket loven feil.

Det ble vist til at bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 om betroelser til advokater ikke kom til anvendelse i saken.

Dette blant annet fordi det, ifølge Wikborg Rein-advokaten, måtte skilles mellom kommunikasjon som gjelder et felles forsvar mot erstatningskravet fra rederiet (som er beskyttet), og den delen av kommunikasjonen mellom leverandør og underleverandør som gjelder tvisten dem imellom. Sistnevnte var ikke å anse som «betroelser» etter tvisteloven § 22-5, anførte Færden.

Forbudet favner vidt

Ankeutvalget, bestående av dommerne Webster, Østensen Berglund og Høgetveit Berg, var ikke enige i det. Utvalget viste først og fremst til formålet med tvistelovens bevisforbud, nemlig å sikre klienter retten til å søke advokatråd i fortrolighet.

Deretter viste ankeutvalget til lagmannsrettens tolking av vilkåret «betrodd», som etter Høyesteretts syn var uttrykk for riktig lovtolkning:

«Det er i rettspraksis lagt til grunn at begrepet betroelse må ha en vid betydning for å ikke undergrave fortrolighetsforholdet mellom klient og advokat, og for å unngå at noen kikker klienten i kortene. […] Denne vide forståelsen har fått som utslag at «alt det advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten» omfattes av forbudet» […]. At klienten selv har korrespondansen mv. i sin besittelse, er uten betydning, jf. Rt-2004-1668.».

Intet krav om direkte tilknytning

Ankeutvalget sluttet seg videre til lagmannsrettens forståelse om at det ikke var grunn til å vurdere rekkevidden av begrepet «betroelse» annerledes, bare fordi korrespondansen det ble krevd innsyn i, ikke direkte gjaldt den tvist som kravet om bevistilgang sprang ut av.

Dette fordi «[k]orrespondanse knyttet til et advokatoppdrag [...] som utgangspunkt [er] omfattet av bevisforbudet, uansett hvilken sak korrespondansen gjelder eller hvilket formål klienten har for kontakten med advokaten», ifølge Høyesterett.

Ved sin vurdering fant lagmannsretten det heller ikke avgjørende hvorvidt advokaten sto som avsender eller mottaker ved korrespondansen, så lenge korrespondansen om regresskravet var tilknyttet prosessoppdraget som sådan. Også dette var uttrykk for riktig lovtolkning, mente Høyesteretts ankeutvalg.

Anken ble på denne bakgrunn forkastet.

I sakskostnader for Høyesterett ble Sea1 Offshore dømt til å betale Brunvoll Volda i overkant av 30.000 kroner i sakskostnader.

Her kan du lese Høyesteretts ferske kjennelse (HR-2024-1950-U).

I retten denne uken

Den underliggende hovedtvisten mellom Sea1 Offshore og Brunvoll Volda går for retten over fem dager denne uken i Møre og Romsdal tingrett.

Sea1 krever her at Brunvoll Volda dømmes til å betale erstatning. Hovedspørsmålet for retten er hvorvidt Brunvoll Volda kan holdes ansvarlige for å ha levert feil «o-ringer» til rederiet. Brunvoll Volda har erkjent at feil ringer er blitt levert, men mener de ikke har utvist uaktsomhet, under henvisning til at manglene skyldes feil hos underleverandøren, Tingstad.