Strafferett
Høyesterett: Forsvarlig å ikke analysere styrken ved mindre kokainbeslag
Men dette gjelder bare dersom det ikke foreligger konkrete holdepunkter for at stoffet har en markert lavere styrkegrad enn det som må anses å ligge innenfor et normalnivå, ifølge domstolen.
Norges Høyesterett.
Foto: Thea N. Dahl
I forrige uke avsa Høyesterett dom (HR-2025-459-A) i en sak som gjaldt straffutmåling for befatning med kokain.
Politimesteren i Oslo tok først ut tiltale mot mannen i slutten av 20-årene sommeren 2023 for oppbevaring av 20 gram kokain i underbuksen.
Senere samme år skal han ha oppbevart 18 gram kokain ment for videresalg, og det ble tatt ut en tilleggstiltale. Begge tiltalene gjaldt brudd på straffeloven § 231 første ledd.
Ved Oslo tingretts dom i desember 2023 ble mannen kjent skyldig etter både tiltalen og tilleggstiltalen. Han ble dømt til fengsel i 110 dager.
Mannen anket over skyldspørsmålet for tilleggstiltalen og over straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett satte straffen til fengsel i 100 dager.
Ingen hadde analysert kokainet
Igjen anket mannen. Denne gangen over straffutmålingen. Tiltalte gjorde særlig gjeldende at det ikke forelå noen analyse av kokainets styrkegrad, og at den tvil om styrkegraden som da forelå, måtte komme ham til gode.
Dette var Høyesterett ikke enig i.
Øverste instans viste til rettspraksis, der det er fastslått at styrkegrad har betydning for det generelle straffenivået, men at den praktiske hovedregel er at styrkegrad ikke har betydning for straffutmålingen i den enkelte sak.
- Kan argumenteres for et strengere beviskrav
Det ble vist til det generelle prinsippet i strafferetten om at det i utgangspunktet påligger
påtalemyndigheten å bevise utover enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig, og at dette «som hovedregel også gjelder for omstendigheter knyttet til en straffbare handlingen».
Når styrkegrad etter omstendighetene kan ha betydning for utmålingen av straffen og – unntaksvis – også hvilken straffebestemmelse som kommer til anvendelse, «kunne det tale for at det strenge strafferettslige beviskravet skulle komme fullt ut til anvendelse også for styrkegrad.».
SAKENS AKTØRER
Dommer Bergljot Webster, dommer Arne Ringnes, dommer Espen Bergh, dommer Erik Thyness og dommer Eyvin Sivertsen.
A (advokat Abdelilah Saeme i Advokatfirmaet Saeme)
mot
Påtalemyndigheten (statsadvokat Anders Mandal Funnemark)
Men i rettspraksis (Rt. 2011 s. 654 avsnitt 11 og Rt. 2007 s. 961 avsnitt 37) er det lagt til grunn at det strenge strafferettslige beviskravet ikke gjelder for styrkegraden i narkotisk stoff.
På denne bakgrunn la Høyesterett til grunn at domstolene ved straffutmålingen som utgangspunkt kan «bygge på at stoffets styrkegrad ligger innenfor normalområdet». Bare når det foreligger «konkrete holdepunkter for at styrkegraden ligger markert under normalområdet, vil påtalemyndigheten måtte bevise at dette ikke er tilfelle», ifølge domstolen.
- Analyser legger beslag på knappe ressurser
Høyesterett viste videre til at et slikt utgangspunkt har en side til påtalemyndighetens ressursbruk:
«Styrkegraden i et narkotisk stoff lar seg bringe på det rene med høy grad av nøyaktighet ved en kriminalteknisk undersøkelse. Hvis det er foretatt en slik analyse, vil det følgelig i praksis ikke oppstå noe bevisproblem. Slike analyser legger imidlertid beslag på knappe ressurser. Påtalemyndigheten innhenter derfor normalt ikke tekniske analyser for mindre beslag.».
For Høyesterett var det opplyst at alle beslag av amfetamin, metamfetamin og kokain som er på over 40 gram, rutinemessig sendes til analyse for styrkegradsbestemmelse. Mindre beslag analyseres bare på anmodning når det har betydning for saken.
«Forsvarlig»
I lys av beviskravene knyttet til styrkegrad, fremstår denne praksisen som «forsvarlig», ifølge førstvoterende, som presiserte at «forutsetningen for ikke å foreta en teknisk analyse, er at det i den aktuelle saken ikke foreligger konkrete holdepunkter for at stoffet har en markert lavere styrkegrad enn det som må anses å ligge innenfor et normalnivå».
Etter at anken til Høyesterett ble fremmet, ble det foretatt en kriminalteknisk analyse som viste at styrkegraden for de to beslagene var henholdsvis 90 og 48 prosent.
Gjennomsnittlig styrkegrad for kokain i Norge i årene 2020–2024 er målt til henholdsvis 50, 58, 78, 84 og 67 prosent, noe som svarer til et gjennomsnitt for hele årrekken på 67 prosent.
Ingen av beslagene i saken hadde dermed en styrkegrad som er markert under normalområdet, og graden av styrke ble uten betydning for straffutmålingen i saken. Høyesterett forkastet anken.