– Dommerstanden er kompetent til å vurdere hva som er riktig straff, mente Mette Yvonne Larsen, som spilte tiltaltes forsvarer (til høyre). Fra venstre Hans Fr. Marthinussen, Peter C. Frølich, Jette Christensen og Brynjar Meling.
- Bevisvurdering er blitt følelsenes tyranni
Advokatforeningens rollespill om sovevoldtekt ble en suksess også i Bergen, og førte til debatt om meddommeres høye alder, om minstestraff og om tårestyrte bevisvurderinger.
BERGEN: Sovevoldtekts-rollespillet, som er bygget på rettssaker fra virkeligheten, ble først fremført under Arendalsuka i sommer. I november ble det spilt i litt ny drakt, og med ny rollebesetning, i Bergen tinghus.
Som i Arendal bestod «juryen» av politikere, denne gang av Jette Christensen (Ap), medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen, samt lokale politikere fra Bergen og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen fra Universitetet i Bergen.
Da dørene åpnet i ærverdige Bergen tinghus, stod publikum i lange køer for å komme inn. De som ikke fikk plass inne i rettssalen, kunne følge den fiktive rettssaken via skjermer på et utested i Bergen sentrum.
Arrangementet var et samarbeid mellom Advokatforeningen, Bergens Tidende, Rettspolitisk forening, Studentersamfunnet i Bergen og studentteateret Immaturus.
Mens publikum var splittet om skyldspørsmålet (46 skyldig / 30 uskyldig), stemte politikerjuryen enstemmig for å dømme den sovevoldtektstiltalte unge mannen til fengsel.
Full kvinne vs. edru mann
Brynjar Meling, som spilte rollen som den fornærmedes bistandsadvokat, tok en annen rolle da han i den etterfølgende paneldebatten stilte spørsmål om hvorfor mannen skal bedømmes som om han var edru, mens dette ikke gjelder for kvinnen.
– Hva slags kvinnesyn kommer til uttrykk i dette, sa Meling.
De to stortingspolitikerne i panelet var ikke klare for å redusere minstestraffen på tre år for voldtekt.
– Å voldta et annet menneske er veldig alvorlig. Derfor økte vi minstestraffen da vi satt i regjering. Hvis argumentasjonen om at det er vanskelig å dømme fordi minstestraffen er for høy hadde holdt seg, så burde færre bli dømt nå enn før. Men slik er det ikke, sa Jette Christensen (Ap).
Mistillit til domstolen
Jusprofessor Marthinussen anklaget domstolen for å ha vært for langsomme til å ta politiske signaler.
– Derfor har politikerne endret strafferammen og gitt minstestraffer. Det førte til den uheldige situasjonen i voldtektssaker at alt er klumpet sammen på midten. Det er veldig liten forskjell på straffeutmålingen i denne saken og relativt grove saker med mye bruk av vold. Jeg utfordrer derfor politikerne til å slippe opp minstestraffen, sa han.
Frølich i Justiskomiteen mente at «vi må gå tilbake og se på historien».
– Vi støttet regjeringen til Jette når dette ble fremmet, fordi domstolene ikke fulgte opp signalene som ble gitt fra politisk hold gang etter gang etter gang, sa Frølich.
Minstestraffen kan kanskje sees som en åpenlys mistillit til dommerstanden, fremholdt han.
Minstestraffen har ingen preventiv effekt, mente Brynjar Meling.
– Forskning viser at det eneste som har en viss allmennpreventiv effekt, er offentlig tap av annerkjennelse, for eksempel med bilde i avisen, sa han.
Trump-velgere i juryen
Mette Yvonne Larsen sa at hun blir litt irritert over at politikere blander seg inn i straffenivåene.
– Når det kommer en sak i media, som Hemsedalsaken, så hopper politikerne på. I vårt system er det domstolen som skal dømme, det er ikke meningen at politikerne skal presse på for å få straffen opp, sa hun.
Bevisvurderingen i det aktuelle rollespillet var skremmende, mente Brynjar Meling.
– Vi ser et følelsenes tyranni. Jeg er kritisk til straffeutviklingen i Norge, og til bistandsadvokatordningen slik den er blitt, og til offertydeligheten man har fått i dagens rettssamfunn. Dette er en fare for rettssikkerheten, mente Meling.
Jusprofessor Martinussen stilte spørsmål om hvem som sitter i norske juryer.
– Det er Trump-velgerne, hvite folk over femti år. Førsteprioritet for dere politikere bør være å få en slutt på dette. Alle i befolkningen må trekkes fra en hatt, sa Marthinussen.
På stønad
[caption id="attachment_8984" align="alignright" width="777"] - Folk flest tror at straffene er mildere enn de faktisk er, sa jusprofessor Hans Fr. Marthinussen (til venstre i panelet) i debatten etter rollespillet.[/caption]
– Hvis vanlige folk skal dømme, må vi sette sammen en gjeng ut fra alder, geografi og kjønn. Det håper jeg vi kan få til sammen. Og så må vi snakke om hva vi kan gjøre for å avverge voldtektssaker. Det viktigste vi politikere kan gjøre, er å gjøre folk oppmerksomme på hvor stor innvirkning en voldtekt kan ha for et menneske, sa Jette Christiansen.
Hvem skal sitte som meddommere, spurte Frølich.
– Det som går igjen, er at meddommere er eldre, uten arbeid, men på en eller annen form for stønad, trolig alderspensjon, og kompensasjonen er ikke justert siden 1980-tallet. Næringsdrivende får en noenlunde rimelig kompensasjon, mens for eksempel studenter får 250 kroner dagen, sa Frølich.
