Domstoladministrasjonen vil gjennomgå rutiner ved oppnevnelser til fast forsvarer og fast bistandsadvokat

I forrige uke oppnevnte Domstoladministrasjonen (DA) ni advokater til verv som faste bistandsadvokater i Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. To av advokatene ble gjenoppnevnt til en tredje periode, noe som har skapt reaksjoner.

Det var 25 søkere til vervene.

Ifølge forskriften om faste forsvarere og faste bistandsadvokater, kan gjenoppnevning utover én periode «bare skje når særlige grunner tilsier det».

Advokat Janne Rebecca Fjelnseth i Trondheim var en av dem som reagerte på at to advokater ble gjenoppnevnt til en tredje periode.

LES OGSÅ:

Reagerer på oppnevning av bistandsadvokater til tredje periode

- Grunnen til at flere av oss i bransjen reagerer, handler utelukkende om beslutningen om å tildele verv utover funksjonstiden på seks til tolv år. Vi vet ikke hvordan utvelgelsen foregår. Vi har fått et svar som fremstår som ubegrunnet, og vi er usikre på om vi har anledning til å få vite noe mer, sa Fjelnseth til Advokatbladet.

Hva som er de «særlige grunnene» til oppnevningene for en tredje periode er unntatt offentlighet, opplyste Domstoladministrasjonen.

- Tilbakevendende problemstilling

Vervene som fast forsvarer og fast bistandsadvokat ble gitt på åremål fra 2006. fremfor å gjelde på ubestemt tid. Opp gjennom årene har advokater flere ganger etterlyst åpne kriterier for oppnevnelsene.

- Dette er en tilbakevendende problemstilling, som både advokater, men også domstolene, er opptatt av, sier direktør Sven Marius Urke i DA til Advokatbladet.

- Det er ulike påstander som er fremsatt om at prosessen for utnevnelser kanskje ikke er optimal, og om at regelverket rundt er noe utdatert. Dette er påstander som jeg egentlig ikke kan ha noen formening om, uten å gå dypere inn i problemstillingen, sier han.

Vil opprette arbeidsgruppe

Han ønsker nå å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen og domstolledere for å gjennomgå systemet for faste oppnevnelser.

- Sammen bør vi se på kriteriene som benyttes, ikke minst for begrepet «særlige grunner». Vi bør kanskje presisere hva som skal ligge i dette, sier Urke.

- Et spørsmål som bør vurderes, er hvilken rolle Domstoladministrasjonen og domstolene skal ha. Er det naturlig at det er DA som fatter beslutningene? Kanskje DA burde være klageinstans i stedet for avgjørelsesinstans, sier Urke, og presiserer at han ikke har tenkt nøye gjennom denne problemstillingen.

DA er av enkelte blitt oppfattet som et sandpåstrøingsorgan som bare følger domstolens innstillinger, og ikke gjør en selvstendig vurdering, forteller han.

- Dette er også en grunn til at jeg tenker det vil være hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang av hvordan systemet fungerer, sier Urke.

Advokatforeningen uttalte i går at Domstoladministrasjonen bør gi klarere retningslinjer for hva «særlige grunner» innebærer, og at prosessen med antakelsene bør være transparent og tillitsvekkende.

Les også:

25 ville bli fast bistandsadvokat i Trøndelag

- Jeg er mer opptatt av å se fremover enn bakover. Tidligere tilfeller kan brukes som illustrasjon om hvordan systemet fungerer, uten at vi går inn i saken fra Trøndelag. Den anser jeg som avsluttet fra vår side, sier Urke.

Han vil nå drøfte ideen om å opprette en arbeidsgruppe med sin ledergruppe i DA.

- Basert på hva den kommer frem til, vil jeg komme tilbake til Advokatforeningen med et forslag ganske snart, sier Urke.

Advokatforeningen: Godt forslag

-Jeg synes Urkes forslag er godt. Advokatforeningen blir gjerne med på et samarbeid med DA, slik at vi kan få en bedre prosess enn i dag. Alle de forhold Urke tar opp, bør vurderes av en slik arbeidsgruppe, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.