Dette er noen av forslagene fra analysefirmaet Menon Business Economics, som på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har analysert økningen i statens utgifter til fri rettshjelp og såkalte særskilte straffesaksutgifter, henholdsvis kapittel 466 og 470 i statsbudsjettet.
Særskilte straffesaksutgifter er utgifter til forsvarsadvokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker.
Utgiftene til fri rettshjelp har fra 2006 til 2014 økt med to hundre millioner kroner, mens kostnadene for særskilte straffesaksutgifter i samme periode økte med fire hundre millioner kroner. I statsbudsjettet for 2014 utgjorde fri rettshjelp 800 millioner kroner, mens særskilte straffesaksutgifter beløp seg til 1,2 milliarder kroner.
For særskilte straffesaksutgifter er veksten i perioden på hele 59 prosent, men justert for befolkningsvekst, salærsatsøkning og økt saksmengde, er veksten bare 17 prosent, ifølge rapporten. Dersom veksten i saksmengden også justeres med utgifter knyttet til tolker og bruk av sakkyndige, reduseres veksten til 13 prosent i perioden.
«Denne dekomponeringsøvelsen viser at hele 78 prosent av veksten i særskilte straffesaksutgifter kan forklares med økt saksmengde. Den resterende veksten er et resultat av befolkningsvekst, økninger i salærsatser, strukturelle endringer og politiske prioriteringer», heter det i rapporten.
Regjeringens handlingsrom for å redusere kostnadene gjennom regelverket og hjemmelsgrunnlaget ligger altså innenfor de 22 prosentene, heter det i rapporten, som understreker at også dette tallet må modereres:
«(…) også dette tallet er antakeligvis langt lavere siden en betydelig andel av veksten i kostnader per sak kan skyldes at man fører mer kompliserte saker, har endret etterforskningsmetoder og henter inn andre typer bevis enn før».
Rapporten er kritisk til at politikere innfører nye satsningsområder og foretar prioriteringer, uten først å vurdere de administrative og økonomiske konsekvensene. Innenfor fri rettshjelp-posten skyldes den kraftige økningen politiske prioriteringer og fokus, viser analysen:
«I perioden ser vi en kraftig økning i antall saker i fylkesnemndene som følge av økt aktivitet i barnevernet, hvilket igjen fører til økte kostnader til advokater, tolker og sakkyndige», heter det i rapportens sammendrag.
«Når det gjelder økningen i kostnadene til barnefordelingssaker, skyldes dette også primært at antall saker øker. Kostnadene til fritt rettsråd, justert for antall innbyggere og salærsatser, faller i perioden. Dette skyldes mest sannsynlig at inntektsgrensene for fri rettshjelp ikke har blitt justert siden 2009, og at antallet innbyggere som kvalifiserer for fritt rettsråd dermed har falt i perioden.»
Statssekretær Ove Vanebo i Justis- og beredskapsdepartementet sier at «vi er fortsatt tidlig i denne prosessen og ønsker derfor ikke å kommentere nærmere hvilke tiltak som vurderes utover å henvise til de funn og anbefalinger som ligger i rapporten».
– Det er riktig at det i rapporten fremkommer forslag til endringer, men den peker samtidig på at flere av disse endringene bør utredes nærmere. Dette for å finne tiltak som effektivt bremser kostnadsutviklingen samtidig som vi ivaretar viktige rettssikkerhetshensyn, sier Vanebo.
– Det er viktig å se på alle kostnadsdriverne, også politiske prosesser, og hva som kan gjøres for å dempe utgiftsveksten, sier han.
Lederen i Forsvarergruppen kaller forslaget om forhåndsgodkjenning av salær for «ikke forsvarlig».
– Forslaget om at en dommer på forhånd skal angi hvor mye vi kan jobbe med en sak, er ikke forsvarlig. Regelverket er strengt nok som det er, til fordel for staten, sier Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen.
– Dette vil koste mer enn man sparer, fordi ordningen vil kreve mye forarbeid fra dommerens side, og vil skape prosessuelle problemer ved at dommeren må sette seg inn i saken på forhånd. Forslaget er ikke gjennomtenkt, sier han.
Rapporten viser at økningen i pengebruken i hovedsak har gått til å betale for en stadig økende saksmengde, og til å betale for politiske satsingsområder, fremholder han.
– Et eksempel er bistandsadvokatordningen, som i seg selv er vel og bra. Selv om kostnadsutviklingen innen dette nye satsingsområde ikke kan fortsette, så kan ikke politikerne, for å betale for dette fornærmede-prosjekt som Norge nær er alene om å ha, ta pengene fra forsvarerordningen som Norge er forpliktet til å opprettholde, sier Dietrichson.
Han synes det er urimelig at departementet vurderer tiltak for ytterligere å skjære ned på forsvarernes driftsinntekter, når de etter hans mening er underregulert og har vært det i lang tid.
– Vi er som eneste profesjon underkastet en oppdragsgiver som suverent kan redusere våre salærkrav uten reell klage- eller søksmålsadgang, sier han.
Bistandsadvokatutvalget: Politisk styrt
[caption id="attachment_7795" align="alignleft" width="300"] Sjak Haaheim er medlem i Bistandsadvokatutvalget.[/caption]
– At kostnadene til bistandsadvokater øker, er en villet politisk utvikling som Stortinget har vedtatt. Da kan man ikke bli overrasket over at kostnadene går opp, sier advokat Sjak R. Haaheim i Bistandsadvokatutvalget.
Å foreslå at bistandsadvokater skal få stykkpris i etterforskningsfasen, kaller han «underlig».
– Stortinget har gitt bistandsadvokater et oppdrag i straffeprosessloven § 107 C. Det er jo litt underlig hvis et departement skal gjøre et inngrep i Stortingets oppdrag, uten å forelegge saken for Stortinget. Først må eventuelt departementet avklare med Stortinget hvilke deler av Stortingets oppdrag som skal bortfalle, sier Haaheim.
Bistandsadvokatrollen «tar den tiden den tar», fremholder han.
– En stykkpris vil representere et dypt innhugg i Stortingets oppdrag, det er helt på det rene. Å sjablong-innføre en standard for samtlige som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, det er en total mangel på situasjonsforståelse for kompleksiteten i disse sakene. Isolert sett virker det som et forslag som er fremsatt med skylapper.
I likhet med Dietrichson i Forsvarergruppen, er han svært negativ til en forhåndsgodkjenning av timer.
– En slik ordning forutsetter at domstolen øker kompetansenivået sitt dramatisk når det gjelder å forstå kompleksiteten i våre klienters konkrete situasjoner, og vil også føre til et voldsomt byråkrati. Hvis vi skal bruke tid ikke på å hjelpe klienten, men på å kommunisere med domstolen for å søke forhåndsgodkjenning, så mener jeg dette er i strid med kommunalminister Jan Tore Sanners ønske om å avbyråkratisere offentlig sektor, sier Haaheim.
Han mener at bistandsadvokatordningen må vurderes med et helhetlig blikk, og at familievold koster samfunnet milliardbeløp hvert år.
Marius Dietrichson. Foto: Henrik Evertsson
Sjak Haaheim er medlem i Bistandsadvokatutvalget.
Vil utrede mer
Den økte bruken av sakkyndige må utredes nærmere.
Det må utredes hvorvidt kostnadsøkningen i bruken av bistandsadvokater skyldes at advokatene selv bidrar til å øke timebruken, eller fordi sakene i seg selv er mer komplekse og tidkrevende.
Det må utredes om det er mulig å effektivisere advokatenes bevisgjennomgang, og om det er mulig å gi advokatene insentiver til å gå gjennom bevis mer effektivt.
Kostnadene til fri rettshjelp har gått ned, og fordi behovssatsen ikke er justert siden 2009, har antall innbyggere som kvalifiserer til fri rettshjelp også gått ned. Det må utredes om utviklingen over tid fører til at et økende antall innbyggere ikke får dekket sitt behov for fri rettshjelp.
