I forrige utgave av Advokatbladet hadde advokat Carl Aasland Jerstad i Haver advokatfirma i Stavanger og Bryne et innlegg der han stilte spørsmål om hvorfor bistandsadvokaters navn ikke nevnes i dommer, på linje med de andre aktørene i saken.
«Skulle man ønske å ta kontakt med en bistandsadvokat relatert til en dom, møter man på praktiske utfordringer. Navnet på vedkommende vil nemlig ikke være å finne noe sted i dommen. Det står ikke på første side sammen med navnene på aktor og forsvarer. Heller ikke i premissene for erstatningsutmålingen opplyses bistandsadvokatens navn. I beste fall fremkommer at det har vært en prosederende bistandsadvokat til stede under straffesaken», skrev Jerstad.
Men nå kan journalister og andre som kan tenkes å være interessert i å vite hvem som var bistandsadvokat i en bestemt sak, kanskje snart få en lettere hverdag.
– Belastende for formærmede
Etter at innlegget stod på trykk i desember i fjor, ble Jerstad kontaktet av journalist Gunn Mette Kvitle i Østlandets Blad i Ski i Akershus. Hun hadde også undret seg over denne praksisen, og hadde lest innlegget med stor interesse, skrev hun.
«Jeg er journalist i en lokalavis som dekker Follo tingrett, og det er min oppgave å gå gjennom dommer og følge det som skjer i tingretten. Også for meg kan det være viktig å vite hvem som har vært bistandsadvokat for en fornærmet i for eksempel en volds- eller overgrepssak», skrev hun.
Advokatbladet har fått Kvitles tillatelse til å gjengi innholdet i eposten. Journalist Kvitle har ikke alltid lyst til å ta direkte kontakt med fornærmede, forteller hun.
«Av erfaring vet jeg at noen kan oppleve det som veldig belastende å få en journalist på tråden uten at de er forberedt på det. Derfor er det som regel bedre å ta kontakt via bistandsadvokaten. Når det ikke er opplyst i dommen hvem som er bistandsadvokat, blir det gjerne til at jeg dropper å få en kommentar fra fornærmedes side. Dessverre, men sånn blir det i en travel hverdag, der jeg ikke har anledning til å bruke ekstra tid til å kontakte tingretten for å få oppgitt navnet», skriver Kvitle.
Også flere advokater har tatt kontakt med Jerstad og gitt ham støtte.
Fornærmede er ikke part
[caption id="attachment_11971" align="alignright" width="261"] – Den fornærmede er ikke ansett som part i straffesaken, forteller Iwar Arnstad, fungerende direktør i Domstoladministrasjonen. FOTO: DA[/caption]
Nå skal altså Domstoladministrasjonen (DA) vurdere saken, forteller Iwar Arnstad, fungerende direktør.
– Årsaken til at bistandsadvokatenes navn ikke framgår av dommer, henger sammen med at fornærmede ikke er ansett som part i straffesaken. I kommentarutgaven til straffeprosessloven står det «Fornærmede og etterlatte ble ved lovendringen 7. mars 2008 nr. 5 ikke gitt formell status som part i straffesaker, men ble i stedet gitt en styrket rettsposisjon på alle trinn av sakens behandling», forteller Arnstad.
Setningen han viser til er å finne i bind I, utgave 4, side 361.
– Ifølge straffeprosessloven skal avskrift av en dom opplyse om domstolen, dommerne, tid og sted for domsavsigelsen, partene og dem som har møtt på deres vegne. Det er altså ingen lovmessig plikt å føre opp fornærmede og bistandsadvokat på forsiden av dommen, og det er vel grunnen til at det ikke gjøres, sier Arnstad.
Anonymitetskrav
Men DA takker likevel for innspillet.
– Vi ser at det finnes argumenter for og imot. Journalisten Kvitle har gitt noen argumenter for at det bør framgå. Samtidig vet vi at mange mener at man skal være forsiktig med å ta inn mer enn nødvendig i offentlige dokumenter. Hvis navnet på bistandsadvokaten skal være med, er det naturlig at også fornærmedes navn framgår. Her kan det både være krav på anonymitet og uansett mange som ikke ønsker det. DA vil vurdere dette, men det er for tidlig å konkludere med om det blir noen endring, sier Arnstad.
Advokat Carl Aasland Jerstad mener at de formelle partsrollene har lite med saken å gjøre.
– At det skal kunne utledes nærmest et forbud av straffeprosessloven mot å nevne bistandsadvokatens navn i dommer, som følge av at fornærmede ikke er formell part i saken, er det vanskelig å se gode grunner for. Om det ikke er noen lovmessig plikt til å nevne navnene - hvilket straffeprosesslovens § 18 lest i sammenheng med overskriften til loven «Annen del. Partene» kanskje egentlig oppstiller - så foreligger heller ingen lovmessig plikt til det motsatte, nemlig at bistandsadvokatens navn skal utelates, sier Jerstad.
Nedverdigende
Han mener at alminnelig fornuft, høflighet og respekt for samtlige av sakens aktører bør være god nok hjemmel for å kunne pålegge dommerne å ta med bistandsadvokatenes navn i dommen.
– Det føles dessuten noe nedverdigende å bli oppfattet som så uvesentlig i prosessen at man ikke er verd å nevnes med navn, sier Jerstad.
Han synes det er positivt at Domstolsadministrasjonen vil vurdere å nevne bistandsadvokatene på lik linje med sakens øvrige rettslige aktører.
– Å fortsette med å gjemme bort bistandsadvokatenes navn bak syltynne formelle hjemmelsmangler er intet alternativ, sier han.
