Bistandsadvokater: Vil gi mulighet til å fravike minstestraff i voldtektssaker

Bistandsadvokatene Hege Salomon og Kristin Fagerheim Hammervik i Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg mener det finnes tilfeller der dagens straffenivå for voldtekter fremstår urimelig strengt.

– I saker der det foreligger formildende omstendigheter som gjør at resultatet kan fremstå urimelig, ønsker vi å gi domstolene en mulighet til å utvise større grad av skjønn. Jeg tenker særlig på saker der tiltalte har erkjent handlingen, og har bidratt til at det blir en politisak, og at saken uten hans medvirkning ville ha blitt henlagt, sier Hege Salomon, leder av bistandsadvokatutvalget.

Minstestraffen for voldtekt er nå fire år – et straffenivå som har skapt mye debatt de siste årene. Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa for eksempel i en debatt på fjorårets høstseminar for Forsvarergruppen at han synes «fire års straff for sovevoldtekt er forferdelig strengt».

– Gir frifinnelser

Kristin Fagerheim Hammervik fra Bodø peker på at et høyt straffenivå i voldtektssaker i praksis gir frifinnelser.

– Jeg har mange ganger erfart at beviskravet i praksis er blitt strengere. Det kan være en 19-åring som sitter og gråter i retten fordi livet hans er i ferd med å bli ødelagt. At det påvirker bevisvurderingen, er jeg helt overbevist om. Det skjer nok at vi får frifinnelser fordi straffen er for høy, sier Hammervik.

– Og vi har mer enn en gang registrert at jenter er redde for å anmelde, fordi de er redde for at straffen skal bli for høy, sier hun.

Svensk modell

Bistandsadvokatutvalget foreslår å ta inn et nytt ledd i voldtektsbestemmelsen som gir domstolene adgang til å utmåle straff lavere enn minstestraffen, etter modell fra Sverige. Der straffes voldtekt i utgangspunktet med fengsel fra to til seks år.

Den svenske bestemmelsen har en sikkerhetsventil i andre ledd, der det ikke gjelder noen minstestraff: «Är brottet med hänsyn till omständigheterna vid brottet att anse som mindre grovt, döms för våldtäkt till fängelse i högst fyra år».

Vil utvide § 295 c

Bistandsadvokatutvalget vil ikke bare gå i formildende retning. De mener at det finnes flere tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som ikke rammes av noen av bestemmelsene i straffeloven i dag, og foreslår å utvide straffeloven paragraf 295 c (å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon) til også å gjelde den som er i en situasjonsbestemt sårbarhet.

– Paragrafen tas svært sjelden i bruk fordi terskelen for å være i en slik «sårbår livssituasjon» settes så høyt. Ved å fjerne ordet «livs» fra «situasjon», vil man kunne ramme flere utnyttelsestilfeller, mener Salomon og Hammervik.

– Det kan for eksempel dreie seg om utnyttelse på grunn av stor aldersforskjell mellom offer og gjerningsperson eller at det er mange mot én. En fordel med ikke å bruke voldtektsparagrafen på denne type saker, men 295 c, er at det ikke vil være like vanskelig å bevise handlingen, ettersom det ikke er krav om vold eller tvang for å bli dømt etter 295 c, og i tillegg gjelder ikke minstestraffen, sier Salomon.

I tillegg ønsker de å utvide sakene som gjelder "misbruk av stilling" eller lignende overmaktsforhold.

La frem forslaget på Stortinget

Nylig fremla de forslaget i et møte med Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Lene Vågslid, som er leder av Stortingets justiskomité.

– Det er interessant at også bistandsadvokatene nå fremmer et ønske om å se på hvordan minstestraffene slår ut. Vi ser at anmeldte voldtekter går opp, mens domfellelsene går ned, og har fått en del innspill om dette, sa Lene Vågslid under en debatt om den humane strafferettspleien på Forsvarergruppens høstseminar i oktober.

- I svensk lovgivning er det innført unntak fra minstestraffen. Det kan være grunn til å se nærmere på deres ordning, og grunn til å se om vi i vårt system ikke tar høyde for at det er ulikheter i sakene, og at dagens lovgivning kan føre til at folk ikke blir dømt, sa Vågslid.