Kiki Anastasia Japutra, Jonas Skullerud Iversen, Cheryl Lorens og Kjersti Skarstad har gått sammen om en egen menneskerettighetsblogg.
De fire redaktørene har alle bakgrunn fra Senter for Menneskerettigheter, men bloggen er uavhengig. – Vi tenkte først at vi ville ha det som en senterblogg, men SMR ville prioritere sine nettsider under Universitetet i Oslo. Dermed måtte vi betale selv, men nå er vi glade for det, siden det gir oss mer fleksibilitet når vi er uavhengig, sier Kjersti Skarstad.
Lett tilgjengelig
Det var Skarstad som fikk ideen til bloggen, etter å ha lest metervis med vanskelig tilgjengelig material om menneskerettigheter. – Jeg lærte så mye spennende om menneskerettigheter under studiene, men det meste var ikke tilgjengelig for mannen i gata. Jeg tenkte at dette kunne vært formidlet på en god og enkel måte.
Menneskerettighetsdebatten i Norge ville ha hatt godt av mer faktakunnskap. Blogg er et ideelt format til å få kunnskapen ned på jorda, og vise at dette har relevans for de som ikke har en mastergrad i menneskerettigheter, sier Skarstad.
Alle kan bidra til bloggen, ikke bare forskere og jurister. Foreløpig har mye av artikkelskrivingen vært basert på nettverket til de fire redaktørene, men man håper på at advokater vil bidra. Siden 3. juni har firkløveret publisert femten artikler, og man har nådd ut til noen hundre lesere per artikkel.
Norske fengsler
160 personer følger bloggen på Facebook, og man har også brukt twitter til å reklamere for nye artikler. Tematikken er menneskerettigheter over hele verden, og selv om det meste er skrevet på norsk, er det mulig å publisere på engelsk. Bloggerne håper også på debattinnlegg om norske forhold. – Vi er særlig interessert i situasjonen i de norske fengslene, sier Japutra.
– Og kvinners rettigheter, samt vold i hjemmet, legger Lorens til.
– Og funksjonshemmedes rettigheter, sier Skarstad.
Målet er at alle som er interessert i menneskerettigheter skal følge med på hva som skjer på bloggen. Intensjonen er å få til et nytt innlegg i uka. En del professorer har sagt ja til å bidra, deriblant Asbjørn Eide og Kjetil Larsen.
– I fremtiden håper vi at bloggen vil være det stedet folk kommer til for å få informasjon om menneskerettigheter, sier Lorens.
– Selv om vi gjerne vil ha innlegg fra folk som mener seg utsatt for menneskerettighetsbrudd, vil
bloggen ha en faglig vinkling. Så ønsker vi oss korte innlegg, som passer bloggformatet. Det skal være lettskrevet, noe folk kan lese etter en hard dag på jobb, sier Skarstad.
Kjersti Skarstad, Kiki Anastasia Japutra og Cheryl Lorens og har gått sammen om en egen menneskerettighetsblogg.
Utdrag fra bloggen:
Hva i alle dager har mensen med menneskerettigheter å gjøre? Og hvordan henger mensen sammen med lik rett til utdanning? Jo, nå skal du høre. Det er en kjensgjerning at kvinner og menn har lik rett til utdanning, men til tross for dette faktum vet vi at i realiteten er det ikke slik. Mangel på ressurser, prioritering av gutter, omsorgsansvar og husmorsplikter er kjente forklaringer. Men i artikkelen, ”I can’t go to school today”, argumenterer forskeren Julie Stewart for hvordan samfunnet håndterer noe så naturlig som menstruasjon, kan være en medvirkende årsak til at jenter ikke får lik tilgang til utdanning i utviklingsland. Inoen land er ikke tamponger og bind klassifisert som en nødvendighet, men som luksusprodukter – et sikkert tegn på at det ikke er kvinnene som sitter med makta. INorge vil det i de aller fleste tilfeller være utrolig tåpelig å ikke gå på skolen bare fordi man har mensen, men tenk deg hvordan det ville ha vært dersom du ikke hadde bind og tamponger, og skolen du gikk på ikke hadde avskjermede toalett. Tenk deg i tillegg at du måtte bruke en hvit skoleuniform, at en blodflekk ville være den totale fornedrelse, og at temaet mensen og pubertet var sett på som totalt tabu. Slik var situasjonen på landsbygda I Zimbabwe der Stewart gjorde sine studier.
