Meget bra om gransking etter aksjelovene

I mer enn hundre år har aksjelovene gitt aksjonærminoriteten et særskilt grunnlag for å få nærmere innsyn i selskapets forhold. Granskingsinstituttet er slik en sentral del av minoritetsvernet. Etter de någjeldende aksjelovene kan en aksjeeier fremsette forslag om gransking av ulike angitte forhold vedrørende selskapet.

Dersom et slikt forslag fremsettes på en generalforsamling, og forslaget får tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapitalen som er representert, kan enhver aksjeeier innen én måned etter general-forsamlingen kreve at tingretten ved kjennelse beslutter gransking.

Tingretten skal ta til følge et krav om gransking dersom retten finner at det har saklig grunn. Besluttes det gransking, skal kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Dette gjelder selv om granskingen ikke avdekker kritikkverdige forhold av betydning. En gransking kan derfor utgjøre en betydelig økonomisk og administrativ belastning for selskapet, selv om intet kritikkverdig har skjedd.

Skal gi en samlet fremstilling av granskingsreglene

Utviklingen innen aksjeretten de siste årene har medført økt relevans for granskingsinstituttet.

Det er derfor fortjenestefullt at advokat Jacob S. Bjønnes-Jacobsen har skrevet denne boken. Den omtaler prosessen i en aksjerettslig gransking.

Den drøfter blant annet lovvilkårene, forarbeider, rettspraksis og teori i forbindelse med aksjonærenes initiativ og vedtakelse, rettens saksbehandling og avgjørelse, granskerens undersøkelser samt avslutning av granskingen.

Bokens opplyste siktemål er å gi en samlet og detaljert fremstilling av granskingsreglene til nytte for advokater, domstoler, aksjonærer, styremedlemmer, ledere og andre som berøres av gransking.

Grundig redegjørelse av rettens behandling

Etter å ha lest boken, er det min vurdering at forfatteren i hovedsak lykkes godt med dette. Etter to innledende generelle kapitler av overordnet interesse, behandles generalforsamlingens behandling av forslag om gransking. Av særlig interesse for advokaten følger så kapittel 4 om fremsettelse av begjæring om gransking til retten.

Fra et advokatperspektiv kunne dette kapitlet (i underkant av ti sider) etter min oppfatning gjerne vært mer omfattende. Skal man lykkes med en granskingsbegjæring, må det normalt legges betydelig arbeid i den. Som advokat synes jeg for eksempel at særlig punkt 4.5 om «Innholdet i begjæringen» burde vært mer utviklet.

Når det er sagt, foretar forfatteren deretter en meget grundig redegjørelse av rettens behandling av en begjæring om gransking (kapitlet 5 om dette utgjør cirka 150 sider). Fremstillingsteknikken innebærer imidlertid at advokaten bør lese en del i dette kapitlet når det arbeides med begjæringen.

Første standardverket i Norge

Den neste halvparten av boken omhandler blant annet rettsmidler mot tingrettens avgjørelse, granskerens saksbehandling og rett til opplysninger og rapporten fra granskingen, før boken avsluttes med et kapittel om virkningene av gransking. Alt dette er godt skrevet.

Slik jeg ser det vil en bok om gransking etter aksjelovene først og fremt rette seg mot advokater og dommere. Som nevnt kan man spørre om boken kunne vært bedre balansert og blant annet hatt en mer omfattende behandling av begjæringen om gransking. Dette er likevel først og fremst nevnt som en refleksjonstanke for en eventuell senere utgave av boken. I mellomtiden utgjør boken til Bjønnes-Jacobsen det første standardverket i Norge om gransking etter aksjelovene, og den gis de beste anbefalinger.