Skoghøy med ny bok om ekspropriasjonsrett

Jens Edvin A. Skoghøys nye bok Norsk ekspropriasjonsrett ble lansert på et arrangement i regi av hans nye arbeidsgiver Kvale nylig.

– Jeg valgte ekspropriasjonsrett som spesialfag på universitetet, så det har vært en ungdomsdrøm å skrive denne boken. Jeg har drevet med ekspropriasjonsrett som advokat i Tromsø på 1980-tallet, jeg skrev artikler om faget som nyutdannet jurist, og var leder for et utvalg på begynnelsen av 2000-tallet som vurderte forholdet mellom arealplaner og ekspropriasjonserstatning. Og så har jeg hatt erfaring med denne type saker fra Høyesterett.

– Disse ulike tilnærmingene til faget har vært inspirerende og berikende, innledet Skoghøy.

Politisk strid

På 1970- og 1980-tallet stod det sterk politisk strid om ekspropriasjonsretten, og det var stor faglig uenighet, fortalte han.

– I en skjellsettende høyesterettsdom fra 1976, Kløfta-saken, var spørsmålet om ekspropriasjonserstatningsloven av 1973 var i strid med Grunnloven § 105. Dom ble avsagt under sterk dissens, ti mot sju, og frontene i Høyesterett stod steilt mot hverandre.

Faglig uenighet går vanligvis ikke utover de kollegiale forholdene i Høyesterett, påpekte han.

– Men det sprakk i Kløfta-saken. Det var en periode der flertallet og mindretallet spiste lunsj ved forskjellige bord. Men nå har den politiske striden i stor grad lagt seg, og faget er kommet over i et smulere farvann, sa Skoghøy.

Hans siktemål er at boken skal kunne fungere som oppslagsverk for praktikere, samtidig som den kan brukes som en lærebok for studenter.

Tettpakket

Kvale hadde invitert partner i Hjort, ekspropriasjonsekspert Kristin Bjella (H), til å gi boken en muntlig anmeldelse.

– Boken gir en fullstendig beskrivelse av ekspropriasjonsretten og ekspropriasjonsprosessen fra begynnelse til slutt, og det har jeg savnet lenge. Den er den eneste av sitt slag i nyere litteratur. Den siste fullstendige fremstillingen var Fleischers bok Norsk ekspropriasjonsrett fra 1978, så dette var på tide, sa Bjella.

Boken er kort, bare på 288 sider, men den er tettpakket, fremholdt hun.

– Og så har du noen rettspolitiske fraspark, men det skulle jo bare mangle, i en bok fra Skoghøy. Fra en praktikers ståstedet er det befriende lite av utbroderende, filosofiske vurderinger. Men jeg mener at boken også bør ha forvaltningen og domstolen som målgruppe, da den er like mye en god håndbok for dem.

– Du skriver også godt om det menneskerettslige perspektivet og de folkerettslige forpliktelsene, og etter mitt syn er dette en veldig god fremstilling av det sentrale og det praktiske.

- Godt sortert

I del to, som omhandler den materielle ekspropriasjonsretten, forklares vilkårene for ekspropriasjon i oreigningsloven, plan- og bygningsloven, vegloven og deretter erstatningsutmåling etter vederlagsloven, fortalte hun.

– Her er også omfattende rettspraksis omtalt, og jeg synes du har sortert godt ut det viktigste, og teksten er lett å følge. Jeg har lett etter noe som mangler i boken, men har ikke funnet det, sa hun.

Også svært praktisk nyttig er gjennomgangen av forholdene mellom tvisteloven og skjønnsprosessloven i del tre om prosessuell ekspropriasjonsrett, mente hun.

– Og så er det et fyldig og bra register over litteratur og rettspraksis. At du har greid å skrive inn hele ekspropriasjonsretten på 288 sider, synes jeg er ganske imponerende. Det er lett å finne omtale av sentrale temaer, det er lett å finne hovedpoenger, og det er gode kildehenvisninger. Det er også fint at du har tatt med lange sitater fra sentrale dommer. Alt i alt er dette en veldig praktisk og god håndbok.