Bokanmeldelse: Solid om bevisbyrde

I praksis sies det ofte at de fleste saker vinnes eller tapes på faktum. Når partene er uenige om faktum, skal retten avgjøre saken basert på det som er fremkommet i rettsmøtet (i saker med muntlig forhandling). Retten skal foreta en fri bevisvurdering, basert på en samlet vurdering av bevisførselen.

Beviskravet i sivile saker er som hovedregel alminnelig sannsynlighetsovervekt. Finner ikke retten at et bestemt faktum er bevist som det mest sannsynlige (hvis dette er det aktuelle beviskravet i saken), skal det gå ut over den parten som har bevisbyrden.

Mellom disse begrepene er det en sammenheng: Den som har bevisbyrden, må også oppfylle beviskravet. Bevisbyrden handler derfor i sin essens om hvem det går ut over dersom beviskravet ikke oppfylles (derav ordet «tvilsrisikoen»).

Både spørsmålene om beviskrav og bevisbyrde anses for øvrig som rettsregler, og tilhører derfor rettsanvendelsen. Dette bør advokaten ha i mente, særlig i ankesaker.

Ovennevnte gir den kontekstuelle bakgrunnen for professor Anne Robberstad nye bok: Hvem har bevisbyrden? (med undertittelen Tvilsrisikoen i sivile saker). De med god hukommelse vil erindre at Torstein Eckhoff i 1943 skrev sin doktoravhandling om tvilsrisikoen (bevisbyrden).

Analysert rettspraksis fra 1925 til 2020

Siden har temaet ikke vært særlig behandlet før i Markus Jerkøs bok Bevisvurderingens rettslige rammer (2017). Jerkø behandler blant annet bevisbyrdespørsmålet, men fokuserer mer på spørsmålene om bevistema og beviskrav. Robberstads fremstilling er derfor den første fremstillingen i norsk rett siden Eckhoff hvor spørsmålet om hvem som har bevisbyrden blir særlig drøftet.

Forfatteren har gjennomgått og analysert høyesterettspraksis om bevisbyrde fra 1925 til ultimo 2020. Basert på dette har Robberstad søkt å finne frem til regler for bevisbyrden, og hun diskuterer disse reglene hva gjelder femten fagområder.

I forbindelse med denne anmeldelsen i Advokatbladet, og fordi det er uttalt at bokens primære formål er å være «praktisk nyttig» (side 12), blir det mest interessante spørsmålet om advokater (og andre praktikere) bør anskaffe boken. Svaret er et ubetinget «ja».

Selv om utgangspunktet er at den parten som hevder at et bestemt faktum skal legges til grunn, eller at vilkår i en rettsregel er oppfylt har bevisbyrden for dette, kan sakens omstendigheter kreve en nærmere vurdering og føre til en annen konklusjon. Robberstads bok vil da kunne være et meget nyttig hjelpemiddel.

Seks kapitler

Boken er inndelt i seks kapitler. I kapittel 1 omtales bevisbyrden i et nøtteskall. Dernest gis det en oversikt over teoritradisjonen om temaet (kapittel 2). Etter dette behandles lovbestemt bevisbyrde (kapittel 3). Også kapittel 4 handler om tilfeller der de materielle reglene er lovbestemte, men til forskjell fra kapittel 3 er det ikke der klart at lovens ordlyd utpeker hvem som har bevisbyrden.

Når det gjelder lovbestemt bevisbyrde, har de fleste «materielle» lover ingen uttrykkelig bestemmelse om bevisbyrde. Det blir derfor ofte spørsmål om man, basert på lovens formuleringer, kan trekke slutninger om hvem som har bevisbyrden. I så fall er man i bokens kapittel 4.

Kapittel 5 behandler også tilfeller der det finnes materielle regler om forholdet mellom partene, men hvor man ikke kan trekke noen slutninger med hensyn til hvem som har bevisbyrden.

I kapittel 6 behandles situasjonen hvor avtaler er lagt til grunn eller hevdes å være inngått. Slike avtaler vil i så fall være en faktisk omstendighet. Spørsmålet er hvordan bevisbyrden for eksempel skal plasseres med hensyn til om det foreligger en avtale og/eller hvordan den skal tolkes.

Mens det anses å være en sikker regel at den som hevder at det er inngått en avtale har bevisbyrden for dette, er det ikke grunnlag for å oppstille en generell regel om bevisbyrden vedrørende innholdet i avtaler. Her kan man for øvrig få en dreining inn mot bevisvurdering / bevisbedømmelse (jf. det som er sagt om bevisbyrde / rettsanvendelse ovenfor).

Til slutt nevnes at i vedlegg 1 til boken er det en kasuistikk etter fagområde vedrørende bevisbyrde basert på høyesterettspraksis. For mange kan det være hensiktsmessig å starte et søk om bevisbyrden ved å se på nevnte vedlegg.

Robberstad har skrevet en meget god, nyttig og praktisk bok, som gis de beste anbefalinger.