Advokat og sykepleier frifunnet etter å ha mottatt 7,4 millioner i gaver fra kvinne i nittiårene

Nærmere fem år etter at en advokat og en sykepleier ble pågrepet og varetektsfengslet, siktet for grovt bedrageri, er de begge frifunnet av Borgarting lagmannsrett. 

Advokaten satt 32 dager i varetekt, mens sykepleieren satt 29 dager i varetekt tilbake i 2020. De to har hele tiden nektet straffeskyld.

Den nå 74 år gamle mannen som tidligere var den eldre kvinnens advokat, ble tiltalt for i perioden februar 2018 til februar 2020 å ha utferdiget flere gavebrev fra kvinnen til sykepleieren og seg selv.

Ifølge tiltalen overførte advokaten flere gavebrev på til sammen 5,4 millioner kroner fra den eldre kvinnens konto til sykepleierens konto, og 2 millioner kroner til sin egen konto.

Advokaten skal også i 2019 ha fakturert den eldre kvinnen drøye 110.000 kroner for en sak han utførte for en tredjeperson, og overført disse pengene til sin egen brukskonto.

Sykepleieren, som var bestyrer på det private sykehjemmet der den eldre kvinnen bodde, skal ifølge tiltalen ha brukt bankkortet til sykehjemsbeboeren og handlet varer og tjenester til egne formål for 104.827 kroner.

Dømt til fengsel i tingretten

I Oslo tingrett ble den tidligere advokaten dømt til fengsel for grovt bedrageri i to år og ni måneder, mens den 56 år gammel sykepleieren ble idømt en fengselsstraff på to år og sju måneder.

Advokaten ble også dømt til inndragning av 2,1 millioner kroner, mens sykepleieren ble dømt til inndragning av 5,5 millioner kroner.

Nå er begge frifunnet i Borgarting lagmannsrett i en dom der to meddommere tok dissens ( 24-010677AST-BORG/03).

Ifølge Borgarting lagmannsrett, er hovedspørsmålet i saken om den eldre kvinnen var så kognitivt svekket at hun ikke forstod hva hun gjorde da hun skrev under på gavebrevene. 

«Hvis (XX) ikke forstod hva hun skrev under på, vil gavebrevene ikke kunne anerkjennes som gyldige, rettslige disposisjoner. Det foreligger i så fall heller ikke tilstrekkelig samtykke til de påfølgende pengeoverføringene. Uten slikt samtykke hadde (advokaten) ikke rett til å overføre pengene, og overføringene vil utgjøre et straffbart underslag.»

- Vilkårene for å felle er ikke oppfylt

Men det kan ikke utelukkes, mener flertallet, at kvinnen «forstod innholdet og konsekvensene av gavebrevene. Det er ikke bevist utover enhver rimelig tvil at (XX) led av noen alvorlig sinnslidelse, og heller ikke at gavedisposisjonene stod i årsakssammenheng med en eventuell slik sinnslidelse. Dermed er det heller ikke bevist at vinningen var uberettiget. Vilkårene for å felle (advokaten) for underslag er dermed ikke oppfylt», heter det i dommen.

Kvinnen var født i 1924, og døde i august 2022.

Stilte spørsmål om motivet

Et spørsmål retten stille er dette: Hvorfor skulle (advokaten) begå underslag av millionbeløp til fordel for (sykepleieren) og på den måten risikere langvarig fengselsstraff?

Det er ikke hevdet at advokaten fikk noen andel av pengene sykepleieren mottok. De to hadde heller ikke et så nært forhold at det kan forklare at advokaten skulle begå underslag til fordel for sykepleieren. 

«Det er heller ingen holdepunkter for at de to tiltalte utviklet et veldig nært forhold senere», heter det i dommen.

At advokaten ikke hadde noe tilstrekkelig motiv til å begå underslag til fordel for sykepleieren, kan tilsi at han heller ikke oppfattet situasjonen slik at han begikk underslag, mener flertallet.

- Ganske klar i hodet

I dommen refereres det til en samtale advokaten hadde med en person i DNB om overføringene til sykepleieren:

«Men jeg tror jeg har snakket med henne på 3-4 møter om dette her, så det har modnet seg. Og det er ikke noe særlig tvil om at dette er noe hun vil. Og da kan ikke jeg si noe mer jeg altså. (…) (XX)  har dårlig fysikk, men hun er ganske klar i hodet faktisk.»

At advokaten i 2019 bistod kvinnen med å opprette flere testamenter, forutsetter at han mente at hun var testamentsfør, mener retten.

I retten kom det frem at den eldre kvinnen anså både advokaten og sykepleieren som sine nærmeste, og «de to inngikk i den lille gruppen personer hun kalte «klikken» sin». 

Testamenterte nesten alt til sykepleieren

I dommen vises det til at gavebeløpene oversteg samlet sett sju millioner kroner, men at kvinnen likevel fortsatt hadde igjen verdier for nesten 35 millioner kroner etter at pengene var overført.

«I en alder av 93-95 år var dette langt mer enn det hun trengte for å leve godt livet ut. Ved å gi gaver mens hun levde, fremfor å sitte på alle pengene til hun døde, kan (XX) ha oppnådd glede og takknemlighet fra dem som stod henne nærmest. (...) Det fremstår uansett ikke som irrasjonelt eller påfallende at (XX) valgte å gi bort deler av formuen sin mens hun levde til dem som stod henne nærmest, fremfor å la alt gå som arv. I henhold til det siste testament hun opprettet før pågripelsene, ville arven uansett tilfalle (sykepleieren).»

- Ikke alvorlig sinnslidelse

Den eldre kvinnen tok i perioden 2015 til 2020 fire såkalte MMS-tester som brukes for å screene demens og måle kognitiv fungering.

Testresultatene viste en mild kognitiv svikt i årene 2015 til 2018, og en moderat svikt i juli 2020. Testene ga i seg selv ikke grunnlag for å konstatere alvorlig sinnslidelse, ifølge dommen.

En lege som vurderte kvinnen forklarte i retten at kvinnen «mest sannsynlig» var plaget av noe mer enn bare alder.

«En «mistanke» om og «sannsynlig» demens, er ikke nok til at demens kan anses bevist utover enhver rimelig tvil i strafferettslig sammenheng», heter det i dommen, som også viser til at kvinnen aldri ble testet spesifikt med tanke på eksekutive ferdigheter eller evne til å forstå økonomiske disposisjoner.

«Oppsummert gir ikke MMS-testene grunnlag for å konkludere med at (XX) var dement eller led av annen alvorlig sinnslidelse. De beviser heller ikke at hun ikke var i stand til å forstå innholdet av gavebrevene. Det ble aldri utført andre medisinske undersøkelser av betydning for vurderingen.»

- Fremstod som oppegående

I retten forklarte flere vitner seg om kvinnens atferd. Blant annet skal hun ha uttrykt vrangforestillinger og snakket med sitt eget speilbilde. Flere sykepleiere på sykehjemmet skal ha forklart at de hadde stilt spørsmål om kvinnen var dement og tilregnelig. 

Retten mener at de ulike observasjonene gir et nokså entydig bilde av at kvinnen led av mild kognitiv svikt, som etter flertallets syn ikke uten videre kan anses som en alvorlig sinnslidelse.

«Det er også ført omfattende bevis for at (XX) i manges øyne fremstod som relativt oppegående og klar mesteparten av tiden i den aktuelle perioden. Et flertall av de mange vitnene i saken ga uttrykk for dette.»

I 2020 bistod en annen advokat den eldre kvinnen med å opprette testament og fremtidsfullmakt. Denne advokaten forklarte, etter å ha hatt en to timers samtale med kvinnen, at hun vurderte kvinnen som både testamentsfør og i stand til å avgi fremtidsfullmakt.

Også en saksbehandler hos Fylkesmannen, som i oktober 2020 hadde en samtale med kvinnen for å vurdere om hun var samtykkekompetent, noterte etter samtalen at kvinnen hadde samtykkekompetanse og «var tydelig og klar».

Ville ikke at nevøene skulle arve

Den eldre kvinnen hadde ingen nærstående eller venner som ble forbigått eller oversett ved at advokaten og sykepleieren fikk gaver. 

«Hun hadde ingen livsarvinger. De nærmeste arvingene etter loven var to nevøer som hun ved flere anledninger uttrykte at ikke skulle få noe etter henne. (Sykepleieren) var den personen som stod (XX) nærmest på tidspunktet for gavebrevene, og som da betydde mest for henne.»

«Relasjonen mellom de to har blitt omtalt som et «mor og datter» forhold. Ved en innleggelse på sykehus i oktober 2019 ble (sykepleieren) notert som nærmeste pårørende. (XX) opprettet i løpet av 2019 tre ulike testamenter der (sykepleieren) ble begunstiget, i det siste som tilnærmet enearving», heter det i dommen.

Tatt i betraktning hvor mye sykepleieren betydde for den eldre kvinnen, samt mangelen på andre nærstående, fremstår det ikke som irrasjonelt eller påfallende at hun ville gi sykepleieren gaver, mener retten.

Advokaten stod henne ikke like nær, men de hadde mye kontakt de siste fire årene før gavebrevene ble signert, fremkommer det av dommen.

To meddommere tok dissens

Mindretallet, som bestod av to meddommere, mener at advokaten er skyldig i grovt underslag, og at det samlet sett ikke er tvilsomt at den eldre kvinnen var dement.

Mindretallet mener også at sykepleieren kan dømmes for medvirkning til underslag i henhold til tiltalebeslutningen.