Borgarting fastholder at bistandsadvokater ikke har samme innsynsrett som forsvarere

For andre gang på et halvt år har Borgarting lagmannsrett behandlet spørsmål om bistandsadvokaters rett til innsyn i klausulerte dokumenter.

Straffeprosessloven § 242 første ledd oppstiller nemlig som hovedregel at både forsvarer og bistandsadvokat har rett til innsyn i saksdokumenter. I tillegg utvider bestemmelsens andre ledd forsvarerens innsynsrett til også å gjelde klausulerte dokumenter, så fremt vedkommende bevarer taushet om disse overfor klienten.m

Det er problemstillingen om hvorvidt den samme retten også skal gjelde for bistandsadvokatene, som ved flere anledninger har blitt reist for domstolene.

«Nei» svarte Borgarting før helgen, som dermed gjentok sin egen konklusjon fra da spørsmålet sist dukket opp i juni.

Mener første ledd får anvendelse

Dette kommer frem av en kjennelse som ble kunngjort 1. november, som først ble omtalt av Rett24.

Sulland-advokat Cecilie Lyng hadde begjært dokumentinnsyn i en sak om mishandling i nære relasjoner, hvor hun var oppnevnt som bistandsadvokat for fornærmede.

Lyng fikk avslag, og bragte saken inn for domstolene. Heller ikke tingretten tok begjæringen til følge.

For lagmannsretten anførte Lyng at hun som bistandsadvokat har rett til innsyn i klausulerte dokumenter etter bestemmelsens første ledd, så lenge taushetsplikten overfor klienten står ved lags. 

Ifølge henne ble regelen i første ledd praktisert slik overfor forsvarere før den særskilte regelen i andre ledd kom til. Hun mente derfor at rettstilstanden ikke er til hinder for at første ledd kan anvendes slik også for bistandsadvokater som begjærer innsyn i klausulerte dokumenter.

- Ingen forglemmelse fra lovgiver

Lagmannsretten var enig i at andre ledd, som ble innført i 2019, er en kodifisering av rettspraksis som aksepterte innsyn for forsvarere mot pålegg om taushetsplikt.

«Lagmannsretten er derimot ikke kjent med rettspraksis som åpnet for tilsvarende innsynsrett for bistandsadvokaten», påpeker Borgarting i sin kjennelse.

At lovgiver uttrykkelig har lovregulert at det kun er forsvarer som har en slik særskilt innsynsrett, blir videre omtalt som tungtveiende. 

«Det er ingen holdepunkter for at utelatelsen av bistandsadvokaten skyldes en forglemmelse fra lovgiver. Når regelen for forsvarer er lovfestet, vil det uansett være opp til lovgiver å ta stilling til om adgangen bør utvides til å gjelde bistandsadvokaten», heter det i kjennelsen.

Ergo anser retten at hverken første ledd, eller andre ledd analogisk, gir hjemmel for en innsynsrett for bistandsadvokater tilsvarende den forsvarere har etter andre ledd.